Oslo

– Vi bare startet, vi bare hoppet på. Vi bare kjørte i gang og bestemte oss for å se an hvordan det gikk.

Mange snakker om hvor vanskelig det er å rekruttere jenter med minoritetsbakgrunn til organisert idrett. Grorud IL bare gjorde det.

Grorud J14 samles i garderoben før trening. Fra venstre: Amna Momand, Hamda Mohamed, Julia Chroscinska, Iman Elouamari og Sobia Shahzada.
  • Eirik Husøy
    Eirik Husøy
    Journalist

Hver mandag og torsdag trener Grorud ILs jenter 14 (J14) på Grorud kunstgress.

– Her lukter det fryktelig parfyme, sier trener Vilde Mollestad Rislaa idet hun går inn i garderoben.

Hun blir møtt med latterhyl fra 19 treningsklare jenter.

De er litt færre i dag, fordi det er kakesalg på Bjøråsen skole, hvor de fleste av dem går. Alle er fra Romsås.

Ute er det vått og grått, men det stopper dem ikke.

Grorud IL opprettet jenter 14-laget (J14) i fjor, med vekt på å ha det gøy. Tilbudet ble raskt populært. Mange som aldri har spilt fotball før, ville bli med. De har i dag en sterk overvekt av jenter med minoritetsbakgrunn på laget.

De startet med én trening i uken oktober i fjor, men spillerne maste seg til to treninger i uken etter kort tid. Treneren har ikke tid til tre treninger, men etterspørselen er der. Nå starter de også et J13-lag.

Les også

LES OGSÅ: Idretten jubler. De neste årene skal Oslo bruke nær 1 milliard kroner i året på nye anlegg.

En liten peptalk i garderoben før trening. Fra venstre: Amna Momand, Julia Chroscinska, Iman Elouamari, Lorin Amin, Suhur Abdilahi, trener Vilde Mollestad Rislaa, Maryam Aziz, Bina Ahmadi, Saleha Momand og Maria Cecilia F. Reyes.

Startet ved en tilfeldighet

To av fem Oslo-jenter (13–19 år) med norsk foreldrebakgrunn deltar i organisert idrett. Bare én av fem jenter med minoritetsbakgrunn gjør det samme. Det viste en Nova-rapport, med utgangspunkt i Ungdata-undersøkelsen, som Aftenposten omtalte i fjor

Grorud IL bare gjorde noe med det, i stedet for å snakke om det. Hva er det idrettslaget har skjønt som andre ikke har skjønt?

– Jeg vet ikke. Mange snakker om hvor vanskelig det er, og hvor få tilbud man har, og hvor få som er i aktivitet. Vi bare startet, vi bare hoppet på. Vi bare kjørte i gang og bestemte oss for å se an hvordan det gikk. Og så har det gått kjempebra, sier Vilde Mollestad Rislaa, J14-lagets unge trener.

Trener Vilde Mollestad Rislaa er hovedansvarlig for barneidretten i Grorud IL. Hun trener J14-laget mest på fritiden, men synes det er svært givende.

– Hvordan startet det?

– Det var så enkelt som at to-tre jenter troppet opp på klubbhuset og sa at de ville spille, så var vi i gang to uker senere. Alle var velkomne uansett om de hadde spilt før eller ikke.

Men helst skulle det ikke være nødvendig at ungdommene selv må ta initiativet, mener Rislaa. Hun etterlyser flere lavterskeltilbud for dem som finner ut at de vil delta i idretten på et senere tidspunkt.

– Hvis du har spilt fotball siden du var liten, så er tilbudet der. Men hva om du finner ut i en alder av 12 år at du vil spille? Da er det veldig lite tilbud, sier Rislaa.

Les også

A-MAGASINET: Slik oppdager du om barnet ditt er en mobber

Amna Momand i fint driv nedover kunstgressmatten på Grorud idrettspark.

13 forskjellige nasjoner

Noen ganger har de hatt opptil 24 jenter i kamp på 7'er-laget. Det har gitt nesten like mange tilskuere som A-laget til Grorud, på grunn av alle foreldrene og familiemedlemmene.

– De begynner å bli ganske gode, noen av dem. Vi hadde et angrep mot Furuset hvor jeg tenkte, «oi, det her burde vi ha filmet», forteller treneren.

Men fokuset har alltid vært på å ha det hyggelig. Fra begynnelsen av var sosiale samlinger like viktig som å dra på trening. Før jul samlet de seg for å bake pepperkaker.

– Nesten ingen feirer jo jul, men de ville høre på julemusikk og bake pepperkaker, forteller Rislaa.

Å være trener for et lag hvor spillerne har foreldre med bakgrunn fra 13 ulike land byr på utfordringer som andre lag kanskje ikke har, medgir treneren.

– Mesteparten av laget faster jo under hele ramadan, og det var en helt ny opplevelse for min del. Å måtte legge til rette for treninger som passer det energinivået de har, for eksempel.

Les også

KRONIKK: «Jenter som bryter glassveggene, står fortsatt alene» | Hadia Tajik

– Fotball er livet

Da herrelaget spaserer inn på banen for å trene, blir de møtt med lange blikk fra jentene.

– Vi skal bli bedre enn gutta på A-laget, hevder kapteinene Amna Momand og Yadi Sosseh.

Kapteinene Amna Momand (t.v.) og Yadi Sosseh (t.h.) vil begge bli så gode som mulig. Men det sosiale er viktigst.

De to har fått ekstra ansvar på laget og leder mange av øvelsene på trening. Lovordene hagler når de blir spurt om Rislaa som trener: «hyggelig», «sprer glede», «flott trener».

– Hun forstår oss, og vi kan snakke med henne om alt, sier Momand.

Det er liten tvil om at trivselen er høy. Kapteinene forteller at de ikke vet hva de ville gjort uten fotballen.

– Det er noe jeg helst ikke vil tenke på, for fotball er livet, sier Sosseh.

Oppe fra venstre: Meryem Aisha Arikan, Suhur Abdilahi, Maryam Aziz, Hamda Mohamed, Tania Amin, Gizem Yayla, Sobia Shahzada, Melike Bastas, Vilde Mollestad Rislaa. Midten fra venstre: Bina Ahmadi, Yadi Sosseh, Vanessa Tollefsen, Amna Momand, Faye Fabillar. Nederst fra venstre: Thulasiga Elangarajuh, Iman Eloumari, Juli Chroscinska, Saleha Momand, Lorin Amin, Maria Cecilia F. Reyes.

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Integrering
  3. Grorud IL
  4. Oslo
  5. Fotball
  6. Idrett