Oslo

Oslo før: Botanisk hage er Tøyens paradis

Botaniske hages vel tilrettelagte naturopplevelse har en fortid som Akers eneste adelsgård og stedet der Universitet ikke ville ligge.

Et norrønt navn, kjeller fra middelalderen og en fornem adelsfortid gir Tøyens hovedhus et spennende oslohistorisk tverrsnitt. Foto: Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

På 1600-tallet var den store flotte Tøyen hovedgård eid av kansler Jens Bjelke, på den tid kongens viktigste mann med myndighet lik det en statsminister har i dag.

Og Tøyen var datidens kansler en verdig gård med norrønt navn som betyr «gjødslet eng», gårdsdrift fra før vikingetiden og en tyngde som Akers eneste gård med adelsrettigheter.

  • Les også: Vinneren er klar: Dette blir det nye klimahuset i Botanisk hage på Tøyen

Fra kongen til Universitetet

Historien om veien frem til dagens botaniske hage begynner adskillige eierskifter senere, da England ble vår fiende i 1807 og blokkerte den livsviktige sjøveien mellom oss og «moderlandet» Danmark.

Det ga oss mer selvstendighet som førte til at vi i 1811 endelig fikk opprettet et eget universitet. Vår siste danske konge, Frederik 6. kjøpte den store Tøyen hovedgård og ga den til Universitetet som tilholdssted.

I sin nyopprettede verdighet sa Universitetet selvsagt «Ja takk» til å få den store og rike jordeiendommen, men takket nei til å bygge opp et lærested så utrolig datids-fjernt fra byen.

Hageplanen fra 1835 gir et godt bilde av en svært bevisst anlagt botanisk hage. Foto: Botanisk hage

Mens Tøyen-gårdens jorder ble fradelte løkker, ble området rundt det gamle gårdsanlegget omgjort til en botanisk hage.

Dro verden rundt etter frø

På begynnelsen av 1800-tallet skulle ikke lenger parker anrettes snorrett, velfrisert og parallelt; nye toner fra England fastslo at en park skulle være en veiløs del av naturen med stier som slynget seg mellom «tilfeldig» innplasserte treklynger, broer, elver, grotter og hus.

Derfor ble det nye hageanlegget på Tøyen laget som en slik datids-moderne «engelsk hage», noe den selvsagt fortsatt er.

God jord og innsiktsfull innplanting og store veksthus har gitt oss et frodig og vakkert lærested med i alt 5.500 plantearter fra ulike deler av verden. Foto: Leif Gjerland

Den dansk-tyskfødte Johan Siebke ble hentet inn og ansatt som «botanisk gartner i Christiania» og tegnet opp et anlegg rundt det gamle gårdsanlegget, men Universitetets første botanikkprofessor Carsten Smith dro verden rundt og samlet inn mengder av frø.

Og det både spirte og grodde, slik at etter flere utvidelser står den Botaniske hage på Tøyen for svært mange av oss som stedet for årvisse og obligatoriske rusleturer. Så hvorfor ikke benytte en god varm høstdag til nettopp noe slikt?

leif.gjerland@gmail.com

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Tøyen