Oslo

Oslo før: «Oslo» eller «Oschlo»? Og hva med «Grensen»

«Majorstua» eller «Majorstuen»? «Grøn’løkka» eller «Grünerløkken»? «Vål’enga» eller «Vålerengen»? Uttaleforskjellene har oslohistoriske røtter.

Den som uttaler det gamle stedsnavnet «Grensen» med feil betoning, kan risikere å ende opp med en dyr kjøretur til Svinesund i stedet for som planlagt å ende opp ved Stortorvet. Foto: Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Krangelen om Majorstua/Majorstuen er velkjent.

Og tar vi en opptelling av antall med –a og antall med –en-endelser, er den siste utgaven overlegen.

Da hjelper det lite å påpeke at det ble uttalt «Majjorstua» med trykket på første stavelse den gang tilnavnet kom på 1800-tallet på den for lengst avdøde på major Sunds lille stue. Uttalen «Majorstuen» har nok for alltid festnet seg som et signal om… dannelse?

Lokale taleformer kom inn til østkanten

Men hvor kommer så byhistorien inn?

Jo, helt i starten, den gang på 1800-tallet da adelens og overklassens by Christiania vokste vestover, rundt slottet. Der beholdt man kansellispråkets stivbeinte former, godt ispedd det gamle styringssproget.

Resultatet ble det vi kanskje kan kalle en «vestkantdialekt» rik på endelser med – en og der Oslo har tynn s.

Samtidig trengte den nye industrien arbeidskraft der den vokste fram på begge sider av Akerselva, arbeidskraften som kom flyttende inn fra de mange bygdene rundt.

Medbringende sine lokale taleformer, dialekter som smeltet sammen til en slags felles «østkantdialekt».

Så gikk det som det måtte gå; måten man snakket på fortalte hvilken samfunnsklasse du tilhørte. Typisk nok; vi gjenkjenner vel verdien av uttalen fra uttrykket «språkdrakt»!

Christiania ble anlagt av danskene og der grensen gikk, ble det hetende «Grensen» med dansk betoning. Foto: Leif Gjerland

«Snille Petter»-regelen

På tvers av alle språklige egenarter har vi likevel én viktig kulturforskjell felles; vi sier «Grensen» med samme betoningsknekk i midten som når vi f.eks. sier navnet «Petter».

Grunnen er enkel; Christiania ble anlagt av danskene som en liten provinsby. Og der grensen gikk, ble det hetende «Grensen» med dansk betoning. På tross av alle senere byutvidelser står navnet der som et trygt plassert egennavn, fortsatt uttalt på dansk.

Vit at det kan være dyrt å ta feil. For hvis man betoner stedsnavnet som vi gjør i ordet «snille», flytter betydningen seg svenskegrensen. Så sovner du i en taxi etter å ha sagt «Kjør meg til Grensen» med feil «snille-betoning» i stedet for å si det med en «Petter-betoning», kan det bli riktig så dyrt. For det er langt til Svinesund…

Leif Gjerland (leif.gjerland@gmail.com) er byvandrer og historieformidler. Han skriver i Aftenposten om historiske Oslo.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Språk
  3. Oslo før

Relevante artikler

  1. OSLO

    Gatelangs: Torggata fra Stortorvet til Ankerbrua

  2. OSLO

    Oslo før: Paa den danske stavemaade

  3. OSLO

    Gatelangs i Briskebyveien: Fra Skovveien til Vestkanttorget

  4. OSLO

    Oslo før: Oslos tre boligrevolusjoner

  5. OSLO

    Oslo før: Major Sundts lille stue

  6. OSLO

    Gatelangs i sommer: Bli med fra Homansbyen til Majorstuen