Slik kan et bilfritt Oslo sentrum bli
Sløyfer med enveiskjøring og P-hus under den bilfrie byen. Allerede før Miljøpartiet De Grønne (MDG) kom til makten i Oslo, hadde norske og utenlandske landskapsarkitekter utredet hvordan man kan gjøre Oslo sentrum bilfritt.
Oslo kommune deltar nemlig i Future Built, et prosjekt som har som mål å løfte frem miljøvennlig byutvikling og arkitektur.
Allerede høsten 2013 tegnet Grindaker Landskapsarkitekter et bilfritt Oslo sentrum i konkurransen «Get a Bike, Break Free!». Forslaget, som ble laget i samarbeid med landskapsarkitekter og ingeniører i Witteveen+Bos og Okra i Nederland på oppdrag fra Future Built, ble premiert med en tredjeplass.
I Oslo kommunes sykkelprosjekt syntes de ideen var så spennende at de ba Grindaker utvikle forslaget videre. Dermed hadde Grindaker en enda mer gjennomarbeidet idé om hvordan et bilfritt sentrum kunne bli da byrådet lanserte sitt bilfrie sentrum i fjor høst.
- Lurer du på hva folk mener om nye Torggata? Les dommen her
Grensene for bilfri by følger i stor grad Ring 1, men er noe mindre enn det byrådet har sagt de vil gjøre bilfritt. Forslaget er sendt inn til byrådet.
Landskapsarkitektene i Grindaker har plottet inn hvilke gater som bør være gågater, kombinerte gå— og sykkelgater og kollektivgater. De har også sett på hvilke gater som kan brukes til bilkjøring innenfor det bilfrie området.
Flere P-hus under bakken
— Vi legger opp til enveiskjørte sløyfer som går innenfor Ring 1 og ned i parkeringshus innenfor det bilfrie området. Poenget med enveiskjørte gater er at det gir mer plass til sykler og gående. Det er allerede mange P-hus innenfor Ring 1. Vi foreslår også at det bygges ett nytt parkeringshus innenfor Ring 1, sier Morten Evensen, landskapsarkitekt og partner i Grindaker Landskapsarkitekter.
Ifølge Bylivsundersøkelsen for 2013 er det 6600 plasser i parkeringshusene og 924 på gateplan innenfor Ring 1. I samme undersøkelse kommer det frem at 40–60 prosent av plassene i P-husene er ledige.
- Hvorfor flere P-hus når bilene skal ut av sentrum?
— Poenget er at man skal ha et komplett system. Vi vil ikke ha flere P-hus fordi det skal bli flere plasser, men fordi det skal være parkeringsplasser spredt under det bilfrie området. Da blir det ikke så langt for folk å gå. Kapasiteten i P-husene må tilpasses over tid. Etterhvert, når færre velger å ta bil til byen, vil man kunne transformere P-hus til andre formål, sier han.
— Nederlenderne vi jobbet sammen med, reagerte på var at det var billigere å parkere langs gaten enn i parkeringshusene, påpeker Evensen. Forslaget legger opp til å opprettholde Rådhusgata, som har nedkjørsel til P-hus, som bilgate. Forslaget innebærer også bilkjøring over Fridthjof Nansens plass, på baksiden av Rådhuset. Da kan bilene kjøre videre ned i de to P-husene i Vika.
- Thereses gate har skapt mye hodebry for Bymiljøetaten. Spørsmålet er hva de skal gjøre med syklistene
Shared space
— Sentrum P-hus har adkomst rett fra Ring 1, så det kan brukes uansett. Kristian IVs gate, som også har tilgang til P-hus, kan få en løsning der syklister, gående og kjørende deler plassen, såkalt «shared space», sier Evensen.
— For å få en kobling for biltrafikk på tvers, har vi opprettholdt bilkøring i Rosenkrantz' gate. Det kan være lurt å ha kjøring på tvers noen steder. Nesten alle bilfrie storbyer har gjennomfartsårer på tvers, sier Evensen.
- Det ser jo ut til å bli endel bilkjøring med dette forslaget?
— Skal man ha en levende by, må man ha noe bilkøring. Taxier bør kunne kjøre i alle kjøregater, men også kanskje har tilgang til noen «bilfrie soner». For eksempel at de kan kjøre inn når de mottar en bestilling, men ikke har lov til å «sirkulere» for å vente på tur. Dessuten må beboere innenfor Ring 1 kunne komme seg inn i sonen og parkere om ettermiddagen. For å regulere bilkjøringen, kan det brukes tidsstyring med pullerter, som hever og senker seg. Da kan man også tidsstyre vareleveringen, sier Evensen. - Handelsstanden frykter omsetningstap hvis bilene utestenges. Hva gjør man med det?
— Handelsstanden burde heller konsentrere seg om dem som kommer til fots, kollektivt eller med sykkel. Det er upraktisk å handle med bil i byen. Folk kommer til kjøpesentre utenfor sentrum med bil. Men de kjører ikke fra butikk til butikk når de først har parkert på kjøpesenteret. Da går de jo fra butikk til butikk. Forslaget vårt legger opp til å ha P-hus litt inne i sentrumskjernen, slik at avstanden ikke blir større enn på et stort kjøpesenter. Folk må jo kunne gå litt, sier Evensen.
Han understreker at gater som sperres for trafikk må rustes opp for å få til nytt liv i byrommene.
— En annen suksessfaktor for bilfri by er flere boliger, sier Evensen.
Skal teste tiltak snart
Byrådet vil komme med en tiltaksplan for bilfritt sentrum i løpet av sommeren, men testingen av ulike tiltak vil trolig starte før sommeren.
— Kan forslaget fra Grindaker Landskapsarkitekter være noe å bygge videre på, miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg?
— Vi har fått mange innspill til hvordan et sentrum fritt for privatbiler kan løses. Det er gøy å se at så mange engasjerer seg. Vi trenger arkitekter, byutviklere, kulturutviklere og handelsstanden når vi skal finne de beste løsningene. Så forslag som dette tar vi med oss, sier Nguyen Berg (MDG).
- Er parkeringshus og enveiskjørte sløyfer innenfor Ring 1, slik forslaget til Grindaker legger opp til, forenlig med byrådets bilfrie sentrum?
— Vi må se hva som er behovet, men målet er klart; å redusere biltrafikken med 20 prosent innen 2020 og 33 prosent innen 2030. Vi tar med oss innspillet videre i arbeidet med et sentrum fritt for private biler . Det viktigste er å redusere biltrafikken, både for å få ned luftforurensningen og for å få mer plass. Bilfritt sentrum handler jo om det samme: å få en hyggelig by, sier byråden.
- Hvor langt har dere kommet med planene om et sentrum fritt for privatbiler?
— Vi jobber nå hardt for å få på plass en tiltaksplan som beskriver prosjektet. Vi vil komme med en plan med tiltak vi vil gå for i løpet av sommeren. Poenget er å prøve ut ulike løsninger, for så å finne den beste til slutt. Terskelen skal være lav. Vi vil nok se at det kommer testtiltak før sommeren, men vi trenger å ha en god prosess med de ulike aktørene for å se hva vi kan og bør gjennomføre når, sier hun.
- Handelsstanden frykter omsetningssvikt. Hva tenker du om det?
— Vi ser at de som går, sykler og reiser kollektivt til byen, står for det meste av handelen i sentrum. Vi tror at når det blir hyggeligere i sentrum, vil folk ønske å være der lenger. Og da tror vi de vil legge igjen mer penger. Samtidig er vi opptatt av å finne de gode løsningene, slik at vi legger til rette for næringsdrivende i sentrum, sier hun.
