En kaffe med mattestudent Vibeke Gwendoline Fængsrud
Vibeke Gwendoline Fængsrud (35) strøk i matte på videregående. Nå studerer hun abstrakt algebra på Blindern og skriver lærebøker.
— Du fikk 1 i matte på videregående. I dag skriver du lærerbøker, driver «House of Math», og studerer abstrakt algebra på Blindern. Hvordan er det mulig?
— Faren min sa da jeg var 17: «Hvis du ikke gidder å gå på skolen, setter vi deg i lære hos rørlegger Tommy. Da får du deg et yrke som gir deg inntekt.» Siden jeg gikk på privatgymnas sa faren min også: «Dersom du ikke gidder å gå på skolen, gidder ikke jeg å betale skolepengene!»
- Så du skjerpet deg?
— Ja, altså det var bare å «gunne» på. Jeg hadde gode karakterer i de andre fagene, så jeg tvilte egentlig ikke på at jeg kunne få til matte også. Men jeg ble ikke god over natten. Det var tøffe tak, mye grining og mange, mange timer med teori og oppgaver. Jeg visste ikke hvor utrolig mye arbeid det var.
- Du hadde et talent, men du brukte det ikke?
— Talent og talent? Men ingen talent er mye verdt om du ikke jobber med det. Norsk langrenn kan være glad for at Marit Bjørgen ikke nøyde seg med to øker i uka. Alle skal ikke vinne Abel-konkurransen i matte eller bli som Bjørgen. Men alle behøver ikke å knekke skiene og være fornøyd med sisteplassen heller.
- Det skal gjøre litt vondt å bli god i matte?
— Med all utvikling følger noe smerte. Så lenge jeg kan huske, hadde jeg et ønske om å bli god i matte. Men jeg ante ikke hva som måtte til.
- Så vi kamuflerer latskapen i ord som «vanskelig» og «forstår ikke?»
— Jeg sier til eleven som har karakteren 2: «Gjør du som jeg sier får du 5. Spørsmålet er om du er villig til å gjøre det som skal til. Elevene synes jeg krever mye av dem, men skjønner etter hvert at det er det som skal til. Mattefrustrasjonen er stor. Jeg kaller det voksesmerter i hjernen.
- Du vil også avlive myten om det late geni?
— Det finnes ingen late elever som får toppkarakterer uten å gjøre en innsats. Etter å ha undervist elever i alle karaktersjikt, i alle aldre og innen de fleste matematiske fag, hevder jeg at det late geniet ikke finnes. Noen har lettere for det, men ingen vet hva som står i en bok uten å ha lest den!
- Hører Norge genetisk til det nedre sjiktet og består kun av matematiske analfabeter?
— Nei, men vi har et holdningsproblem. Det er sosialt akseptert å være dårlig i matte. Norge bør ha et mål om å bli en realfagnasjon. Det kan vi klare!
- Men matte er vanskelig?
— Ikke så veldig! Innlæringsprosessen er fra introduksjon til utøvelse:Mattepensum er kanskje på fire-seks A4-sider. Resten av boken på 300 sider er eksempler, forklaringer og oppgaver. Men de seks sidene har en vidstrakt anvendelse, og for å beherske dem, kreves innsats og massiv oppgaveregning.Elever må lese teori, forstå, og tette kunnskapshull. Noen sier ligninger er vanskelig, men det er sant bare hvis man ikke kan brøkregning.
