Oslo

Oslo før: Bygget oppå det gamle

På 1880-tallet ble dominikanerklosterets østfløy brukt som fundament for nygotisk bispegård, en byggestil uhyre fjernt fra klosterets. Foto: Leif Gjerland

Sist søndag forkynte riksantikvaren klart: «Nybygg skal tilpasses eksisterende bygningsmiljø». Det var ikke akkurat slik man tenkte i byen på 1700- og 1800-tallet.

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Da de ble reist, ble verken Oslo ladegård eller Bispegården tilpasset de opprinnelige middelalderbygningene de ble bygget oppå.

Tvert imot, begge fulgte sin samtids byggeskikk, fullstendig fremmed for etasjen under.

Oslo før: Da Ekebergbanen åpnet benyttet noen sjansen til å finne ut om hestekrefter kjørte raskere enn elektrisk kraft

Dagens staslige Ladegården er en barokkbygning fra 1700-tallet, bygget oppå murene av den 500 år eldre Oslo bispeborg. Foto: Leif Gjerland

Oslo ladegård opppå Bispeborgen

Rundt 1200-tallet ble bispegården i Oslo bygget ut til en fullverdig forsvarsborg med høye murer og sterke rom, og ble et viktig maktelement i kampen om herredømmet over Norge. Etter borgerkrigens slutt i 1240 ble den liggende som en kraftig påminnelse om kirkens makt.

Etter reformasjonen i 1537 ble biskopen imidlertid avvæpnet ved at bispeborgen ble revet, men biskopens vinterhall i østfløya ble stående. I 1579 ble ruinen så overtatt av borgermester Christian Mule, som brukte vinterhallen murer som fundament for et nytt byggverk.

I 1725 kjøpte den ustyrtelig rike Karen Toller ladegårdsgodset og bygget Mules gård om til dagens barokkbygning oppå murene av den nedrevne bispeborgen. Og der står den fortsatt, i fullstendig disharmoni med borg-fundamentet under seg.

Vil et av våre tipp-tipp-tippoldebarn en gang i en fjern fremtid få applaus for tanken om å bygge noe nytt oppå ruinene etter St. Halvardskatedralen i Ruinparken? Grunnmuren ligger jo klar… Foto: Leif Gjerland

Bispegården

Rett inntil Biskopens borg lå dominikanernes Olavskloster fra rundt 1300-tallet med fire fløyer rundt en klostergang. Som bispeborgen representerte også den feil tro etter reformasjonen. Den ble derfor revet og steinene brukt til å utbedre Akershus festning. Men dominikanernes møtesal og viktige bibliotek i østfløya ble stående, og ble etter få år tatt i bruk som tilholdssted for de nye protestantiske biskopene.

I 1623 ble den gjenstående fløyen på- og ombygget til en mer egnet bispegård, som dog forfalt så mye at den i 1874 ble forsøkt solgt. Da ingen ville kjøpe den, ble i stedet den nyere toppetasjen revet i 1880, og en ny bispegård bygget oppå middelalderens klosterfløy.

I samklang med det middelalderske klosterbygget under seg?

Å nei, den nye øverste etasjen ble bygget i nygotikk etter datidens byggemote. Og der står den fortsatt, også den uten et snev av respekt for fortiden under seg.

Leif Gjerland (leif.gjerland@gmail.com) er byvandrer og historieformidler. Han skriver i Aftenposten om historiske Oslo.

Les mer om

  1. Oslo før