Fersk rapport om Grønland: Her lever 60 prosent av barna i fattigdom

– Vi vokste opp med sprøyter og rusmisbrukere. Kriminaliteten må bekjempes. De unge trenger andre forbilder enn narkohandlere og kriminelle, sier Nissrin Khalaf (19) og Nafisa Hassan Abshir (21).

Begge har vokst opp på Grønland, og er i dag aktive i ungdomsarbeid og idrett i bydelen.

– Vi har fått nok av ekskludering og segregering. Barn og unge på Grønland trenger trygghet, flere aktiviteter og bedre oppvekstvilkår, krever de.

Nedslående analyse

I dag lanseres en 200 siders stedsanalyse av Grønland. Den slår alarm om fattigdom, barnas oppvekstmiljø og ekskludering. Samtidig sparkes områdeløft Grønland i gang med byrådspolitiker, lokalpolitikere og engasjerte frivillige i bydelen.

Nissrin og Nafisa er ikke overrasket over beskrivelsene av utfordringene i delbydelen med over 10.000 mennesker:

• Grønland er blant nabolagene med absolutt størst levekårsutfordringer i Oslo
• Barn og beboere må dele uteområder med rusmisbrukere og gatekriminelle. Dette er blitt verre etter at Plata-miljøet ble sprengt.
• Skoleresultatene er blant de svakeste i Oslo. Andelen med lavere enn 35 grunnskolepoeng er særlig høy på Grønland, Nedre Tøyen og Enerhaugen.
• Over 40 prosent av elevene på Vahl slutter på skolen – enten fordi familien flytter internt i Oslo eller at «barna reiser til hjemlandet»
• Dårlige boforhold, med trangboddhet, veggdyr, fukt og råte. Deler av leiemarkedet på Grønland er preget av usikre leiekontrakter og penger under bordet.
• Få steder har høyere andel nyankomne migranter fra Asia, Afrika og Sør-Amerika. Det gir store integreringsutfordringer, både i barnehager, skoler og språkopplæring.
• Særlig ille er det at delbydelen skiller seg ut med en svært høy andel barn som vokser opp i fattigdom. Om lag seks av ti barn kommer fra familier som er fattige over tid. Andelen har dessuten økt i perioden 2010 til 2015. I det store flertallet av disse familiene er foreldrene ikke i jobb.

– Sliter med penger til bussbillett

– Mange barn sliter med å få med 20 kroner hjemmefra for å ta buss til en fotballkamp, forteller Nissrin som er fotballtrener i den lokale idrettsklubben Sterling.

Da hun og Nafisa gikk på Vahl skole, ble det færre og færre etnisk norske for hvert år. I dag er det ingen etnisk norske elever ved nærskolen. 266 av 298 elever har vedtak om «særskilt norskopplæring».

• Beboerforeningens leder på Grønland ble utsatt for alvorlige trusler: Dramatisk forverring i området

Ressurssterke sender barna bort

Mange barnefamilier flytter fra Grønland når barna nærmer seg skolealder, det gjelder etnisk norske, men også ressurssterke foreldre med innvandrerbakgrunn.

– Vi ønsker oss flere etnisk norske på skolen. Vi trenger også norskkurs for foreldre og fritidstilbud på tvers av nasjonaliteter og religion, sier Nafisa.

Hennes drøm er at Grønland skal bli et flerkulturelt sted med tilbud til alle, ikke bare etniske klubber med tilbud for ulike nasjonaliteter.

Etnisk norsk kontakt med Per Fugelli

– De eneste etnisk norske jeg hadde kontakt med, var to venner i klassen og lærerne. Men det var et eldre ektepar som alltid smilte og snakket til oss. Er de fra barnevernet eller er de politi? undret vi. For noen år siden så jeg et bilde av Per Fugelli, og skjønte at det var han og kona som alltid pleide å snakke med oss, forteller Nissrin.

Nylig avdøde Fugelli bodde i nabolaget til jentene og var opptatt av at Norge skulle gjøre mer for å hjelpe innvandrere og flyktninger.

• Per Fugelli: Takk, Norge – og god vakt

– Ingen andre steder har flere fattige barn

Forsker Ingar Brattbakk fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har ledet arbeidet med stedsanalysen på oppdrag fra Oslo kommune. Han har jobbet med lignende analyser av flere områder i Oslo.

Samfunnsgeografen peker på at Grønland har spesielt store utfordringer med barnefattigdom og barnas oppvekstmiljø.

– Det mest alvorlige er at 60 prosent av barna vokser opp i fattigdom. Ingen andre steder i Norge er i nærheten. Det er også krevende at man på Grønlands uteområder kjemper med rusmisbrukere og psykisk ustabile mennesker, sier Brattbakk.

• I 2010 skrev Aftenposten om moralkontroll på Grønland

Bolig og skole viktig

Han peker på utfordringer i boligmarkedet.

– 1 av 3 er på flyttefot årlig. I tillegg er det mange som bor her som ikke er registrert. Det kan være papirløse eller at mange bor hos slektninger. Gjennomtrekk bidrar til et dårlig bomiljø.

Brattbakk har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at over 60 prosent av foreldrene på Grønland sender barna sine til andre skoler enn nærskolen Vahl.

– Det gjør at Vahl skole mister ressurspersoner og ikke fungerer som en samlende nærmiljøinstitusjon. I dag er det ingen etnisk norske barn på Vahl, sier Brattbakk.

– Grønlands barn har det dårligere enn andre

Grønland beboerforening er blant de som ser fram til et løft på Grønland. Leder Berit Jagmann håper at Grønlands annerledeshet kan bestå, men at man tar tak i fattigdom, manglende integrering og dårlige boforhold. Og det må mer til enn treplanting og arkitekttegnede møteplasser for å gjøre livet bedre for de fattigste på Grønland.

• Mer om fattigdom og Oslos nabolag: Illevarslende forskjeller i barnefattigdom

– Her må man gjøre noe med boligpolitikken og tilskuddsordningene for fattige barnefamilier.

Det har vært drap og flere voldsepisoder med barn til stede på Grønland det siste året. Det ble aldri satt inn kriseteam for dem, påpeker Jagmann.

– Dette hadde aldri skjedd i en annen bydel eller kommune. Våre unger skal ikke ha det dårligere enn andre barn. Disse barna vokser opp med dealing og rusmisbruk rett utenfor døren. Barna her er redde for å gå til og fra skolen. Og da er det ikke biler de er redde for. Sånn skal det ikke være, sier hun.

Starter områdeløft i dag

Rapporten som presenteres for beboerforeninger og innbyggere i dag markerer starten på arbeidet med et områdeløft for Grønland, etter modell av Groruddalssatsingen. Nå skal lokale krefter forenes i å bedre bomiljøet.

Foreløpig er det avsatt 20 millioner kommunale kroner, pluss 17 millioner statlige kroner.

• Les hva Oslo-kommentator Andreas Slettholm skriver om bydelen: «Vi blir neppe kvitt narkotikatrafikken helt – til det er narkotika for populært blant Oslos innbyggere.»

– Burde kommet tidligere

Med beskrivelsene av barnas oppvekstforhold, haster det å få til endring på Grønland, medgir byrådet.

– Man burde ha gjort ting på Grønland tidligere. Dette byrådet har på oppfordring fra bydelen bestilt denne analysen for å få oversikt over utfordringene. Gjennom den kommende områdesatsingen kobler vi på hele det kommunale apparatet og tar i bruk alle virkemidler vi har. Dette kan være virkemidler inn mot skole og AKS, gratis kjernetid i barnehage, tiltak for ungdommer i regi av bydelene, sammen med opprustning av byrommene, sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).

– Oslo er klassedelt

– Erkjennelsen av at Oslo er en klassedelt by og at vi må gjøre endel for at byen skal bli god å bo i for alle, er sterk. Stedsanalysen er et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan Oslo kommune i sin helhet svarer på behovene for folk her på Grønland. En områdesatsing kan ikke gjøre noe med levekårsutfordringer alene, men det vi kan gjøre er å legge til rette for at disse områdene har gode kvaliteter, både når det kommer til det fysiske og det sosiale, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Han lover at det vil spyttes mer midler inn i områdesatsing Grønland fra 2018.

– Nå vet vi hvor skoen trykker, og i samarbeid med bydelen og befolkningen kan vi nå sette i gang de viktige tiltakene. Vårt ansvar blir å sikre at prosjektene er gjennomførbare og bærekraftige, sier byrådslederen.