Oslo

Inger Johanne Pedersen (96): - Jeg føler meg som en brikke som bare kan flyttes

På Furuset sykehjem fikk 28 beboere denne uken en dramatisk beskjed: Kommunen legger ned avdelingen deres. De første beboerne har allerede flyttet fra sykehjemmet.

Inger Johanne Pedersen trives på Furuset sykehjem hvor hun har vært i over tre år. Likevel skal hun flyttes. Hun vet ikke hvor, hun vet ikke når.
  • Christian Sørgjerd
    Journalist

– Hvis du liker deg på et sted, så er det ikke så moro hvis de kommer og flytter deg. Og jeg liker meg her, sier Inger Johanne Pedersen.

96-åringen sitter på sengen sin på avdeling 1 på Furuset sykehjem. De mange familieportrettene på hyllen over henne vitner om et langt liv.

Nylig fikk hun brev om at hun må flytte fra avdeling 1 på Furuset sykehjem i løpet av noen uker. Hun vet ennå ikke hvor. Hun har ikke fått noen endelig beskjed, men frykter at det kan skje hvilken dag som helst.

– Noen på posten ble flyttet i dag, så da kan det vel skje meg, også, sier hun når vi møter henne.

Nedleggingen skjer som del av en større omorganisering av sykehjem i Oslo, siden færre eldre enn før bor på sykehjem. Ca. 120 sengeplasser legges ned.

Les også

  1. Nye tall: Eldre i får stadig mindre praktisk hjelp hjemme

  2. Oslo kan miste milliarder fra staten til bygging av sykehjem

  3. Så stor blir ekstraregningen uten kommersielle aktører

Datteren: - Det er uforsvarlig

– Hvordan kan det være forsvarlig å flytte så gamle og syke mennesker rundt på så kort varsel? Svaret er at det ikke er forsvarlig, sier Inger Johannes datter, Mette Kosstad.

Hun synes hun i praksis finner lite igjen av alle de fine ordene som brukes om eldreomsorgen i planer og rapporter.

– Vi har sagt at vi ikke kommer til å flytte henne før vi kan godta den nye plassen hun får tildelt. Min mor er 96 år. At hun nå skal måtte stå på venteliste for å få en ny plass, er uhørt. Dessten er behandlingen av mor i strid med både lover og regler, sier Kosstad.

Mette Kosstad er opprørt over behandlingen moren får av kommunen.

Derfor kuttes plassene

Alle berørte beboere får mulighet til å ønske seg dit de vil. Men inntil det blir ledige plasser ved naturlig avgang der, må de bo midlertidig et tredje sted.

Bakteppet for flyttingene er et fall i antall beboere på sykehjem:

  • I mai 2014 var det 3969 langtidsbeboere.
  • I mai 2015 var det 3928 langtidsboere.
  • I mai 2016 var det 3833 langtidsbeboere.

Det betyr at plasser står tomme, og at Sykehjemsetaten styrer mot et underskudd på opp mot 80 millioner kroner hvis den ikke gjør noe.

Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) har derfor tatt et drastisk grep. Fredag ble det kjent at ca. 120 av totalt ca. 4000 sykehjemsplasser blir lagt ned. Det kommer på toppen av ca. 60 plasser som tidligere år ble lagt ned ved Furuset.

Eldrebyråden mener at de i realiteten hadde to muligheter:

  • Enten «ostehøvelkutt» ved mange sykehjem, som vile gått utover kvaliteten.
  • Eller å redusere antall plasser totalt, slik at færre plasser står ledige.
- Jeg skulle ønske at vi hadde flere valgmuligheter, sier eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV).

Endret regel om ikke tvangsflytte noen

Tidligere hadde Sykehjemsetaten en stående instruks om ikke å flytte beboere mot sin vilje. Omstilling skulle skje gradvis. Den har det rødgrønne byrådet gjort om på for å få fortgang i prosessene.

– Jeg håper at det ikke blir nødvendig å ta slike dramatiske grep i fremtiden. Jeg ser etter bedre måter å organisere dette på. Jeg vil at vi skal lage en plan som kan gi forutsigbarhet og gjør at folk lengre tid i forveien kan vite hva vi planlegger, sier Inga Marte Thorkildsen.

– Dette er dramatisk for dem som må flytte?

– Ja, og det gjør vondt. Jeg skulle ønske at vi hadde flere valgmuligheter, at vi hadde penger til å la ting gå sin gang og avvikle plassene gradvis. Samtidig er det heller ikke bare-bare å bli boende midt oppe i en stor omstillingsprosess, som ville vært alternativet.

Er bydelene for strenge?

Mette Kosstad synes ikke forklaringene til byrådet holder mål. Hun lurer på om nedgangen i antall beboere egentlig skyldes at bydelene er for strenge med innvilge plasser.

– Det vi vet, vi som har prøvd å få foreldrene våre inn på sykehjem, er at bydelene ofte gir avslag. Men politikerne innbiller seg at nedgangen skyldes at det ikke er behov for plassene. Er det et sånt samfunn vi vil ha, spør hun.

Selv om eldrebyråden trekker frem flere andre årsaker, blant annet at Oslo har bygget flere hundre såkalte Omsorg pluss-boliger de siste årene, er også hun åpen for at avslag på bakgrunn av svak økonomi kan forekomme i bydelene.

– Det skjer helt sikkert i blant, og det en viktig årsak til at vi styrker bydelenes økonomi. Samtidig kan det gå begge veier. Mange bydeler er oppgitt over mangel på kunnskap hos sykehus og fastleger om hvilke andre tilbud som finnes, sier Thorkildsen.

– Jeg føler meg som en brikke som bare kan flyttes, og ikke et voksent menneske, sier Inger Johanne Pedersen.

- Kanskje jeg må begynne å jobbe igjen

På Post 1 på Fursuet sykehjem sitter Inger Johanne Pedersen på sengen sin. Når hun våkner i morgen er hun ikke sikker på hvor hun skal legge seg igjen om kvelden. Hun synes det er for galt at hun skal ha det sånn i livets høst.

– Jeg føler meg som en brikke som bare kan flyttes, og ikke et voksent menneske, sier Pedersen.

Bak seg har hun en lang karriere som frivillig, blant annet har hun jobbet for nettopp de eldres kår. I 2000 fikk hun Bydel Helleruds miljøpris for innsatsen. Hun trodde karrièren som frivillig og aktivist var slutt. Nå lurer en kamplysten 96-åring på om hun skal ta opp igjen arbeidet, og jobbe for en sak hun tror på.

– Hvis de fortsetter å behandle oss eldre sånn, så kan jeg ikke gi meg!

Post 1 på Furuset sykehjem er Inger Johanne Pedersens adresse ennå noen dager.

Les mer om

  1. Inga Marte Thorkildsen
  2. Oslo
  3. Eldreomsorg