19 av 20 voldtektsanmeldelser har endt uten fellende dom

Av alle anmeldte voldtekter i Oslo i toppårene 2011 og 2012, er kun fem prosent endt i fellende voldtektsdom.

Det store flertallet av anmeldte voldtekter i Oslo i 2011 og 2012 ender uten at gjerningsmannen ble straffeforfulgt. Det viser tall Aftenposten har hentet inn hos Oslo-politiet og domstolene.

— En voldtektsanmeldelse blir alltid tatt alvorlig og etterforsket grundig. Men for at vi skal kunne ta ut tiltale mot noen, må vi være overbevist om at bevisene vil holde til en domfellelse i retten, sier påtaleleder Beate Brinch Sand ved seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo-politiet.

Halvparten henlagt på bevisets stilling

Spesielt i de såkalt festrelaterte voldtektene er det å bevise en voldtekt en utfordring for politiet. Ofte er begge parter beruset, offeret husker lite og det er ikke brukt vold eller trusler.

- Med de høye beviskravene vi har for å dømme noen for voldtekt, kan det være vanskelig å bevise at en slik seksuell omgang ikke var frivillig, sier Brinch Sand.

Slike saker henlegges i mange tilfeller på bevisets stilling. I 2012 ble nesten halvparten av alle anmeldelsene henlagt på dette grunnlaget.

- Det betyr likevel ikke at vi setter anmelders forklaring til side som uriktig, sier Brinch Sand.

I 27 saker fra 2011 og 2012 har politiet klart å få en rettskraftig dom mot en gjerningsmann. Det utgjør fem prosent av sakene. I 22 saker er utfallet fortsatt ikke rettskraftig, i påvente av ankesak, og 40 saker er fortsatt hos politiet eller den høyere påtalemyndighet. Tar man vekk disse 62 sakene fra statistikken, er andelen saker med fellende dom seks prosent.Tolv tiltalte er blitt frifunnet for voldtekt i 2011 eller 2012. Hele 404 av sakene – over 80 prosent – er henlagt.

Finner ikke gjerningsmannen

De siste tre årene er 164 saker av i alt 724 anmeldelser henlagt på grunn av ukjent gjerningsmann. Dette er tilfeller der politiet rett og slett ikke klarer å finne ut hvem som har begått voldtekten.

— Dette gjelder mange av overfallsvoldtektene, men også en god del av fest- eller utelivsvoldtektene. Det kan være at man har vært på en stor fest eller på andre måter kommet i kontakt med en person man ikke kjenner identiteten til. Disse sakene blir etterforsket, men politiet klarer likevel ikke å finne en antatt gjerningsmann, sier leder for avsnittet for etterforskning av seksualforbrytelser Kari-Janne Lid.

Videoavhør viktig i retten

Voldtektssaker preges ofte av at det kun har vært to personer til stede, og partene er uenige om den seksuelle omgangen har vært frivillig eller ikke. Fornærmedes forklaring er svært viktige i disse sakene, sammen med for eksempel vitneavhør av personer en fornærmet har vært i kontakt med etter overgrepet eller rapporter fra overgrepsmottaket.

- Det er viktig å ta vare på klærne sine, ikke dusje, dra på overgrepsmottaket og så ringe politiet. Da er bevissituasjonen for politiet ofte mye bedre enn om man venter, sier Lid.

Rask handlemåte gir politiet større sjanse for å hente inn videoer, upåvirkede forklaringer, teledata og andre bevis.

— I tillegg får man tatt avhør av fornærmede i en tilstand som gjør at man kan se traumepåvirkning og eventuelle fysiske merker. Det kan kanskje høres litt fælt ut, men det er også slik at å avspille video av et slikt avhør i retten gir et annet inntrykk enn når fornærmede møter i retten etter å ha bearbeidet hendelsen i lang tid, sier Lid.

Bistandsadvokat: Stort forbedringspotensial

— Det ligger i voldtektens natur at det ofte er en vanskelig bevissituasjon som gjør sakene vanskelig å etterforske. Men det er likevel åpenbart at henleggelsesraten er altfor høy, sier den erfarne bistandsadvokaten Hege Salomon.

Hun mener Aftenpostens undersøkelse både viser at det går lang tid fra anmeldelse til rettskraftig dom, og at etterforskningen kan bli bedre.

— Fortsatt er det opplagt at det er et veldig stort forbedringspotensial i etterforskningen. Det handler mye om de innledende stegene: I USA snakker man nå om «the golden hour», altså den første timen i etterforskningen. Å ta raske beslag for eksempel i sengetøy eller videoopptak, samt raskt avhør av vitner er ofte helt avgjørende. Jeg tror vanligvis den enkelte saksbehandler gjør en samvittighetsfull jobb, men med bedre etterforskningskapasitet kunne man oppklart langt flere saker, sier Salomon.Aftenpostens tall gjelder kun for Oslo.

— Med tanke på at både overgrepsmottaket i Oslo har veldig god kompetanse, og politiet har et spesialisert avsnitt, er det ingen grunn til å tro at tilstanden er noe bedre andre steder i landet, sier Salomon.

Gjennomsnitt: 222 dager hos politiet

Politiets har som mål at gjennomsnittlig etterforskningstid i voldtektssaker skal ligge på maksimum 200 dager. De endte på 222 i fjor. Fortsatt er 70 av de 223 anmeldelsene fra 2013 enten under etterforskning eller avventer tiltalebeslutning hos statsadvokaten. Fra 2011 er fortsatt to saker under etterforskning.

— Vi er ikke fornøyd med sakene som blir så gamle. Vi har tro på at vi skal klare målet vårt i år, da vi har hatt et etterslep i sakene som vi nå er i ferd med å hente inn, sier Lid.

Politiet klarte å få tiltale i langt flere saker i 2012 enn året før. For 2013 er tallet noe lavere igjen, men her er altså rundt 20 prosent av sakene fortsatt under etterforskning.

— Vi vet ikke helt hva oppgangen skyldes, men liker å tro at det skyldes godt politiarbeid. Blant annet ser vi at DNA fra andre saker stadig gir treff i voldtektssaker. Ettersom DNA brukes stadig oftere av politiet, ser vi også at henlagte voldtekter oppklares når en person pågripes for et annet forhold, sier Brinch Sand.