Oslos bybonde skal dyrke urter og grønnsaker på tak ved Jernbanetorget
Når stjernekokk Marcus Samuelsson åpner ny hotellrestaurant på Jernbanetorget, får bybonde Andreas Capjon plass på taket i 13. etasje. Der skal han dyrke urter og grønnsaker til kjøkkenet.
Svenske Marcus Samuelsson er blant annet kjent fra restaurantene Aquavit og Red Rooster i New York og som en av Barack Obamas favorittkokker. Til våren åpner han restaurant på Jernbanetorget, nærmere bestemt på toppen av Clarion Hotel The Hub, tidligere Royal Christiania.
Bybonde Andreas Capjon, som til daglig er ansvarlig for driften av det urbane jordbruket på Losæter, får taket i 13. etasje til disposisjon. Går alt etter planen, skal Capjons grønne vekster brukes på Samuelsons kjøkken.
På Losæter, rett over Operatunnelen, forsker Capjon for tiden på hva som er mulig å få til i urbane strøk.
– Jeg tester blant annet om det er mulig å dyrke ting i regnvann og pimpsteinsjord, sier Capjon, som er lønnet av Norges Bondelag.
- Mer om Marcus Samuelsson her: En av Obamas favorittkokker åpner restaurant i Oslo
«Ikke-reist» mat
Capjon undersøker også om avlinger kan gjødsles opp på matavfall. Målet er nemlig at matavfallet fra den nye restauranten skal komme til nytte på taket. Hotelldirektør André Schreiner ved det nye Clarion-hotellet forteller at de ønsker å lage et lokalt kretsløp i hotellet ved å bruke matavfall som næring til urtene.
– Vi ønsker å teste ut en kommersiell modell for en byhage. Gjestene skal forhåpentligvis få en tilleggsverdi med «ikke-reist» mat. Hvis vi lykkes med dette, vil vi gjøre det samme ved andre hoteller som har konstruksjoner som tåler det, sier Schreiner.
Dyrking på tak i vinden
Losæter er utviklet av kunstnergruppen Futurefarmers i samarbeid med Bjørvika Utvikling. Anne Beate Hovind, som er prosjektleder i Bjørvika Utvikling, tror dyrking av urter, grønnsaker og planter på tak og andre flater i byene vil øke kraftig fremover.
Hun tror også at vi vil få se mer dyrking av spiselige vekster i byens parker.
– Det kommer til å kreve at de klassiske anleggsgartnerne må tilføres kompetanse som bønder normalt sitter på. Dette handler om å finne ut hvilke arter som egner seg hvor, sier Hovind.
Hun mener at også sjøfronten i Oslo kan utnyttes til matproduksjon.
– Vi må lære oss å se på det som er på land og det som er under vannflaten som ett landskap. Og lære å forsterke og reparere livet under vann, slik at vi kan ta i bruk ålegress, tang og annet liv i fjæra i matproduksjon, sier hun.
Bymiljøetaten ønsker seg bybonde
Norges Bondelag har lønnet bybonden i oppstartsfasen.
– Bybonden har økt bevisstheten om at mat er noe man kan dyrke i byer også, og han har vist oss hva som skal til for å få mat på bordet. Det er viktig å videreformidle kunnskapen, sier Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef i Norges Bondelag.
– Å lønne en bybonde er et økonomisk løft for oss. Vi mener det er viktig at bybonden fortsetter og har satt av ressurser for ett år til. Det er dialog med Bymiljøetaten om hvordan kompetansen kan utvikles videre. Vi mener det er rom for flere bybønder, sier Jakobsen.
