«Akupunktøren kommer innom garderoben og setter nåler»
Pål Christian Eggen imponerer med sin dype, klangfulle bass i rollen som melkemannen Tevje på Det Norske Teatret.
- Egentlig har jeg vært småsyk siden januar. Lauritz på 19 måneder sørger for at vi alltid har siste skrik av virus i hjemmet. Jeg blir ganske stresset av det, går og kjenner på stemmen. Men det sitter langt inne å kaste inn håndkleet på grunn av sykdom.
- For noen uker siden måtte du melde pass?
- Ja, jeg fikk halsbetennelse og måtte stå over tre forestillinger. Jeg er mektig imponert over at Paul Ottar Haga steppet inn på ekstremt kort varsel. Nå er jeg i fin form. Akupunktøren setter nåler nesten hver dag, rett inn i halsen. Ikke så veldig godt, men du kommer dit du skal, det er ganske magisk! Rollen er teknisk krevende med mye hard stemmebruk.
- Så nå er det skjerf og urtete som gjelder?
- Jeg tror det gjelder å få nok søvn og spise bra mat. Trening blir det ikke så mye av, men jeg går tur i skogen med hunden. Hver forestilling er som en treningsøkt. Jeg kan vri opp kostymet etterpå.
- Hvordan er det å spille en rolle som «alle» forbinder med Lasse Kolstad?- Klart det har vært mye nerver, mest gode nerver. Jeg kjenner jo på det, at publikum sitter med armene litt i kors og lurer på hva jeg kan prestere. Men jeg vil ikke sammenligne meg selv med ham. Han hadde alltid denne dype, malmfulle klangen i stemmen. Jeg tar den frem på scenen.
- Når oppdaget du at du kunne synge?
- På Trøndelag Teater tok det fire år før jeg fikk en ordentlig sangrolle, Billy Flynn i Chicago . Så ble det Rock ‘n’ roll Wolf. Her fikk jeg prøve meg i Are Kalvøs fotballopera Norge-Brasil — tull, tøys og operasang med glimt i øyet. Da fikk jeg vist at jeg kan synge i det registeret, og plutselig ble det seriøst. Det er en stor ære å få lov til å gjøre Tevje, Men jeg anser meg ikke som en stor sanger, mer som en syngende skuespiller.
- Hva er magien i Spelemann på taket?
- Verdens vakreste musikal! For musikaler generelt er musikken ryggraden, mens selve historien kan være litt så som så. Her er det historien som holder forestillingen oppe, og den vakre musikken forsterker alt sammen. Man kunne tatt bort musikken og likevel spilt et veldig godt teaterstykke. Historien er dypt menneskelig og rører ved hjerteroten. Tevje er lett å identifisere seg med. Jeg liker at han tenker godt om folk.
- Jeg har aldri hatt en rolle som er så morsom å spille før. Samtidig øver vi på Woyzec. Der spiller jeg tamburmajor, en potent bølle som sjekker opp kjæresten hans og banker Woyzec. Blir spennende å spille disse to rollene parallelt til høsten.
Sår hals og sprukken røst er krise for Pål Christian Eggen, som spiller hovedrollen i Spelemann på taket .
