Damer på Oslo vest lever lengst i verden

Damer på Oslo vest er på nivå med Japan, mens levealderen blant menn i indre øst er like lav som i Polen.

Mellom trærne ved Voksen skog dukker to staver og en blå lue opp. En rød «T» for Turistforeningen er sydd på foran på luen. På siden står det «Kom deg ut». Eieren av luen heter Gudrun Eiken og bor på Hovseter. Hun fylte 90 år i august, men er kvikk i hodet og beina. Nå er hun på vei til Strømsdammen med seniorturgruppen til Skiforeningen. Her er det bålfest denne formiddagen.

— Jeg har alltid vært aktiv og gått mye i fjellet, sier Eiken, som opprinnelig er fra Hardanger, men flyttet til Oslo i 1948.

Sagene og Grünerløkka på bunnTallknuserne i Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på levealder i Oslo fra 2000 til 2011. De konkluderer med at vi lever lenger enn før. Det gjelder både kvinner og menn i absolutt alle bydeler. Men forskjellene mellom bydelene er fortsatt store. På topp ligger kvinner i vest. På bunn menn i indre øst.

Med sine 86 år kan kvinner i Vestre Aker nå måle seg med japanske kvinner, som lever lengst i verden. Også Ullern-kvinner ligger helt i tet, med 85,1 år i forventet levealder. Marta Fjeld (90) fra Smestad kommer med en forklaring:

— Det er fordi vi er glad i å gå på tur, fordi vi ikke kan fordra røyking og fordi vi omgir oss med venner, gjerne yngre, og er sosiale.

Flere ganger har statistikerne fortalt at menn på Sagene har lavest levealder i Oslo. Fra perioden 2000–2003 til 2008–2011 har levealderen riktig nok økt fra 69 til 73 år, men fortsatt ligger Sagene-menn på bunn, nå sammen med menn fra Grünerløkka. Spranget opp til Vestre Aker-menn, som lever til de er 82 år, er imidlertid krympet noe, til 8,8 år.

Forskjellene mellom kvinner øker

Mens forskjellen mellom menn blir mindre, har spriket mellom bydelene med høyest og lavest forventet levealder økt når det gjelder kvinner. Forskjellen mellom Vestre Aker (86 år) og Grünerløkka (79,3 år) er større enn forskjellen man fant mellom Nordre Aker (83 år) og Gamle Oslo (77,6 år) tidlig på 2000-tallet.

— Med tanke på satsingstiltak og at det har vært mye fokus på forskjellene i Oslo, er det kanskje overraskende at forskjellene fortsatt er så store. Selv om de nå er litt mindre for menn, er de faktisk blitt større for kvinner og det er et mønster vi ikke har fått dokumenter tidligere, sier Kjersti Norgård Berntsen, demograf og førstekonsulent i SSB.Hun har kun beregnet levealdersforskjellene og ikke sett nærmere på hvorfor vi ser de endringene vi gjør. Derfor er det også vrient å forklare at forskjellene mellom bydelene blir noe mindre når det gjelder menn, mens de øker når det gjelder kvinner.

Sosiale forskjeller og nærhet til Marka

Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern topper statistikken både for menn og kvinner, mens Grünerløkka og Sagene ligger i bunnen. De store variasjonene kan skyldes både individuelle kjennetegn og trekk ved bydelene, påpeker SSB-forskeren.

— Det vi har funnet tidligere, er at det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge og at de har vært økende over tid, sier Berntsen.

I sin artikkel skriver hun at man vet at personer med lav utdanning og inntekt, sosialhjelpsmottagere og enslige har høyere dødelighet og lavere forventet levealder enn andre. I tillegg kan såkalte nabolagseffekter påvirke. Det betyr at for eksempel tilgang på grøntområder og nærhet til Marka kan ha noe å si, det samme gjelder støynivå og farlig veitrafikk.

— Det er mange slike trekk man kan tenke seg, men det viktigste vil uansett være de individuelle kjennetegnene, sier Berntsen.

På landsbasis var forventet levealder for kvinner 83,4 år i fjor, mens tallet for menn er 79,4 år. Oslo-snittet ligger dermed rundt landsgjennomsnittet både når det gjelder kvinner (83 år) og menn (78,6 år).

Menn i Søndre Nordstrand lever lenge

Søndre Nordstrand ligger ofte lavt når bydelene rangeres etter sosioøkonomiske forhold, men bydelen har fjerde høyest levealder for menn og blir bare slått av Vestre Aker, Ullern og Nordre Aker.

NOVA-forsker Jon Ivar Elstad mener innvandrerandelen på rundt 50 prosent kan ha bidratt til at bydelen ligger såpass høyt.— Det er vist i undersøkelser at pakistanere i Danmark har lavere dødelighet enn dansker på samme alder. En del innvandrere drikker ikke og kvinner i en del innvandrermiljøer røyker nesten ikke. I tillegg må man ha helseressurser for å bryte opp fra et miljø og reise halve jorden rundt for å bosette seg i et annet land.

Levealderen øker med 12 minutter i timen

Økte forskjeller blant kvinner i Oslo, kan skyldes røyking, mener forsker.

— Levealderen har økt, og den øker med 12 minutter i timen. Det har den gjort siden 1970-1980-tallet, sier forsker Jon Ivar Elstad ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han har forsket på forskjeller i dødelighet mellom byer i Norge. Dødsrisiko og helseforhold henger tett sammen med sosioøkonomiske forhold som inntekt, utdanning og arbeidsforhold, ifølge Elstad.

— Jeg tror alle regner det som en sentral grunn til ulikhetene innad i Oslo.

Statuskvinner droppet røykenHan peker også på bydelenes sosiale kapital som en mulig medvirkende årsak. Sosial kapital handler om det som gir trygghet i et miljø; gjensidig tillit, hjelpsomhet, at folk kjenner hverandre og stoler på hverandre.

Mens bydelsforskjellene mellom menn går noe ned i løpet av 2000-tallet, øker gapet mellom kvinners forventede levealder i Oslo. Røyking kan være en forklaring, ifølge Elstad. For 30 år siden var røyking likt sosialt fordelt. Men her har det skjedd en utvikling, som kan gi utslag på statistikken.

— Høystatuskvinnene har sluttet å røyke i større grad enn lavstatuskvinnene, forteller NOVA-forskeren.

Menn nærmer seg kvinner

At menn nærmer seg kvinner, er et generelt mønster i mange land i Vest-Europa. Ifølge Elstad var det rundt tre års forskjell i forventet levealder rundt 1950. Forskjellen økte slik at kvinner hadde et forsprang på 6–7 år rundt 1980. Deretter har forskjellen gradvis minsket. I Oslo var forskjellen i 2011 på 4,4 år.

- Helt konkret vet vi at det blant annet handler om nedgang i hjertekardødelighet blant menn noe som igjen handler om blant annet kosthold, mosjon og helsetjenester. Selv om en 70-åring i dag er fysisk sprekere enn en 70-åring for 30 år siden, er det liten tvil om at vi også lever lenger på grunn av bedre helsetjenester og moderne medisin, forteller Elstad.

— Hva er det med kvinner i vest som gjør at de lever så lenge?

— De har det vel bra, da. Og nyter godt av veldig mange forhold. Men vi må huske at dette er statistiske gjennomsnitt, du finner fattigfolk med folkeskole som blir 110 år.