Oslo

Evig engasjert

Hun ble født mens Oslo het Kristiania. Men fortsatt har hun mer på hjertet enn de fleste.

Wenche Foss har bodd på vestkanten hele sitt liv - her er hun avbildet i Hegdehaugsveien på vei fra legebesøk til restaurantlunsj. Men hennes engasjement favner folk i hele byen.
  • Forf>tor G. Stenersen (foto)

— Jeg får ikke lenger lov til å lese avisene, sier Wenche Foss over hvitvinsglasset på Brasserie Blanche på Majorstuen.- Men ta denne Torgersen-saken for eksempel. Jeg mener det er helt klart at han er uskyldig. Eller denne saken med han som kastet bløtkake på Kristin Halvorsen. Han skal ikke sitte i fengsel! Det kommer til å ødelegge hele hans karrière. Han må be henne om unnskyldning og sende henne blomster og bløtkake, hvis hun vil ha det, hver dag i én måned. Men det er tull å sette ham i fengsel. Foss er blitt 89 år og helsen blir stadig dårligere. Men fortsatt klarer hun ikke la være å engasjere seg. Gjennom årene har hun kastet seg inn i utallige debatter, og åpenhet og støtte til svake grupper har vært to viktige kjennetegn ved engasjementet. I 1953 fikk hun sønnen "Tommeliten" med Downs syndrom, og Foss var den første i Norge som sto frem åpent og fortalte hvordan det var å få et slikt barn. Siden ble hun en viktig talsperson for psykisk utviklingshemmedes rettigheter. I 1971 fikk hun brystkreft, og gjennom å fortelle om sine erfaringer bidro hun til større åpenhet om sykdommen. I tillegg har hun blant annet markert seg som en viktig talsperson for homofiles rettigheter. Engasjementet har skaffet Foss en plass i mange Oslo-folks hjerter. Da forslaget om en statue av henne ble lansert i Aften i år, var støtten unison fra alle hold. Nå er billedhuggeren Per Ung i gang med skulpturen som skal stå foran Nationaltheatret.

- Byen har forandret seg

Foss er en ekte Oslo-pike, og har bodd i byen hele sitt liv. Fra oppveksten i Oscarsgate til dagens leilighet på Frogner. - Jeg holdt på å si at jeg har vokst opp i asfalten, men det var jo grus i gatene den gangen. Og jeg er blant dem som ble født mens byen fortsatt het Kristiania, oss er det ikke så mange igjen av lenger, sier hun. - Hva synes du om Oslo i dag?- Det skjer så uendelig mye, så jeg vet ikke om jeg kjenner byen lenger. Den har jo forandret seg. Men jeg er for pakistanere, jeg har blant annet fått Brobyggerprisen. Og min nærmeste nabo tilhører en sekt. På spørsmål om hva som engasjerer henne i hovedstaden i dag, sier Foss at hun synes det er tragisk at man må være redd for å gå ut om kvelden. I tillegg synes hun byen burde hatt flere søppelkasser og steder der man kan stumpe røyken, slik at ikke alt blir liggende i gatene og flyte. - Ser du noen likhetstrekk mellom de sakene du engasjerer deg i?- Det er jo de tingene du selv blir rammet av som ofte ligger nærmest. Og så urettferdighet, det klarer jeg ikke.

Les også

Stem på årets Oslo-borger!