Oslo

Pelle-gruppa hedres med minnesmerke

  1. november 1944 smalt det ved Akers mek. Verksted. Nå kommer minnesmerket etter den største norske sabotasjeaksjonen under annen verdenskrig.
  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist

— Da det smalt visste ikke vi i Hagebygjengen at det var vår dynamitt som gikk av. Det fikk vi først vite etterpå, forteller Sverre Kokkin.

Han står på Aker Brygge, der Pelle-gruppa for snart 69 år siden gjennomførte den største sabotasjeaksjonen i Norge under andre verdenskrig: Seks skip og en løftekran ble sprengt den novembernatten. Fire av skipene lå utenfor Akers Mek. og to av dem ved Nyland Mek. i Bjørvika.

Her på Aker Brygge, hvor Akers Mek. Verksted lå under annen verdenskrig, skal Pelle-gruppa få et eget minnesmerke. Sverre Kokkin (88) og Reidar Formo (88) er de eneste som får oppleve å bli hedret for innsatsen.

Flyttet Max ManusFor tre år siden ble Max Manus ble hedret med en statue. Planen var at den skulle stå på Aker Brygge. Men forslaget om plassering på Aker Brygge førte til protester, siden det var Pelle-gruppa som gjennomførte skipssabotasjen her. Statuen ble derfor satt opp på nedsiden av Akershus festning, hvor Max Manus ledet sabotasjeaksjonen mot Donau.

Men oppstyret rundt plasseringen satte Pelle-gruppa på kartet. Bystyret bestemte at Pelle-gruppa også skulle få et minnesmerke, og at det skulle plasseres på Aker Brygge.

Ranet Sporveiene

- Jeg føler at vi har fått oppreisning nå, men det har tatt sin tid, sier Sverre Kokkin (88).

Det var Ragnar Sollie, med dekknavnet "Pelle", som ledet Pelle-gruppa — de rundt 100 motstandsfolkene som gjennomførte 16 sabotasjeaksjoner fra august 1944 til januar 1944.14 fra Pelle-gruppa ble arrestert og dømt til døden. Ni av dem ble skutt.

I dag er det bare Sverre Kokkin (88) og Reidar Formo (88) som lever. Ungguttene bodde i Ullevål Hageby og var med i den såkalte Hagebygjengen - en del av Pelle-gruppa. For å finansiere aksjonene ranet gruppen 125 000 kroner fra Oslo Sporveiers lønningskontor. Dynamitten stjal de på Hønefoss.

Dynamitt utover fortauet

Reidar Formo var en av Hagebygjengen, og er en av to gjenlevende fra Pelle-gruppa.

— Vi fraktet dynamitten fra Sollihøgda og ned til Oslo. Først syklet vi fra Ullevål Hageby og opp til Sollihøgda. Så syklet vi tilbake til Oslo med dynamitten i sekker bakpå sykkelen, forteller Kokkin.Men det tok tid.

— Ja, det gikk litt smått med sykkel. Så da ble det lastebiltransport i stedet. En gang ble bilen stoppet på vei inn til Oslo. For å skjule dynamitten, lå det poteter på toppen av lasten.

— En av papirsekkene ble satt litt for hardt ned da den skulle tas ned fra lasteplanet. Sekken sprakk, og dynamittklubbene flommet utover fortauet. Sjåføren trodde han kjørte poteter, og ble rasende da han så at det var dynamitt i sekkene, forteller Kokkin.

Gjemt i matbokser

Dynamitten ble mellomlagret på Kampen. En annen gjeng i Pelle-gruppa tok seg av det.

Skipene som ble sprengt i sabotasjeaksjonen ved Akers Mek., ble hevet i 1946.

Pelle-gruppa allierte seg med arbeidere på Akers Mek, som fikk opplæring i sprengningsteknikk og våpenbruk.— Karene som jobbet på verkstedet gjemte dynamitten i matbokser som de hadde med seg på jobb. De hadde dynamitt på kroppen også, men den begynte å lukte når den ble varm, så det var farlig når de skulle passere vaktene på vei inn, forteller Kokkin.

Dynamitten ble lagret under en av båtene, og det var verftsarbeidere som gjemte den.

— Jeg føler at vi har fått oppreisning nå, men det har tatt sin tid. Mitt kall var jo å gjøre Pelle-gruppa anerkjent, og det har jeg greid, sier Sverre Kokkin.

Les også

  1. Leter etter nazistenes hemmelige tunneler

  2. Oslo nekter å kjøpe ubrukelige fjellhaller

  3. Granat var gassflaske