Disse kan bli Årets osloborger 2021

Aftenpostens lesere har nominert kandidatene. Nå kan du stemme på din favoritt.

• Avstemningen er avsluttet. Nyttårsaften blir det kjent hvem som blir Årets osloborger.

Siden 2004 har Aftenposten hvert år gitt ekstra oppmerksomhet til mennesker som fortjener en utmerkelse for sin innsats i hovedstaden.

Årets osloborger skal være «en ildsjel som har beveget seg utenfor eventuelle stillingsinstrukser. En person som bruker tid og krefter på å gjøre hverdagen litt bedre for sine medmennesker. En som har gjort byen enda litt bedre å leve i.»

De siste ukene har våre lesere sendt inn en rekke forslag til hvem de mener fortjener prisen i 2021.

Nå er de nominerte også blitt vurdert av en jury i Aftenposten, og vi står igjen med følgende seks finalister:

• Gi din stemme nederst i saken. Du kan stemme til og med 27. desember.

1. Saher Sourouri

Denne mannen har stilt spørsmål ved hvordan Oslo ser ut, og hvordan byen kan se ut i fremtiden.

Psykolog Saher Sourouri er frontfigur i Arkitekturopprøret, en bevegelse som brenner for å ivareta Oslos farger og byggehistorikk. Gruppens Instagram-konto har i skrivende stund 63.000 følgere.

Sourori er nominert for å ha satt søkelys på «grådige utbyggere og lite menneskevennlig arkitektur». Leserne fremhever at han har utfordret utbyggere og mektige krefter for å skape et Oslo som er bedre å bo i for alle.

– Ikke i min villeste fantasi trodde jeg budskapet skulle treffe så mange. Arkitektur er blitt en sak som engasjerer på linje med klima og innvandring, sier Sourouri.

• Les hele intervjuet med Saher Sourouri her.

2. Faisa Warsame

En periode var det en kraftig økning i koronasmitte blant innvandrerbefolkningen i Oslo. Norsk-somaliere var blant dem som var hardest rammet.

Faisa Warsame tok tak og startet opp koronatelefonen på somalisk. Den drev hun ved siden av full jobb. Sammen med frivillige leger, sykepleiere og psykologer informerte hun somalisk-talende om pandemien og smitteverntiltakene.

– Folk som ringte, stolte på oss. Ordet spredte seg raskt: «Her virker det å være dyktige, kompetente og alrighte mennesker», sier Warsame.

Senere har hun i samarbeid med bydel Gamle Oslo startet en mødregruppe for å oppfordre norsksomaliske kvinner til vaksinere seg.

• Les hele intervjuet med Faisa Warsame her.

3. Jan Grue

Fremdeles er det slik at rullestolbrukere kan bruke bare halvparten av Oslos kollektivtrafikk. Mange av byens bygninger er ikke universelt utformet.

Forfatter og professor Jan Grue er nominert for sin jobb med å synliggjøre funksjonshemmedes plass i Oslo. I år utga han memoarboken «Hvis jeg faller – En beretning om usynlig arbeid» og fikk strålende kritikker for sin dypt personlige beretning.

Grue er blitt en viktig stemme for mange, både med og uten ulike funksjonshemninger.

– Men jeg tror at stadig flere ser at det jeg tar opp er allmenngyldige problemstillinger som angår veldig mange mennesker, sier Grue.

• Les hele intervjuet med Jan Grue her.

4. Annemarie Erichsen-Kuster

Erichsen-Kuster har i en årrekke inspirert og bidratt til gode tur- og naturopplevelser i hovedstaden. Hun har blant annet jobbet med initiativer som Friluftsglede, et friluftsopplegg som blant annet tilbys på skoler der over 60 prosent av elevene har et annet morsmål enn norsk eller samisk.

– Jeg har vært opptatt av å få med barn og unge som har lett for å falle utenfor. Det er ikke alle familier som har råd til å kjøpe skiutstyr eller sende barna på kurs og ferieaktiviteter, sier Erichsen-Kuster.

Barna lærer blant annet om naturens kretsløp og blir kjent med basisferdigheter innen friluftsliv. Det er med tiden blitt et vellykket inkluderingstiltak.

For Erichsen-Kuster er dette mer enn en jobb. Å fremme friluftsglede er en livsoppgave!

• Les hele intervjuet med Annemarie Erichsen-Kuster her.

5. Vebjørn Sand

Roseslottet er en storslagen kunstinstallasjon som forteller historien om okkupasjonen av Norge. I skrivende stund har 231.000 tatt turen til Frognerseteren for å se utstillingen. Den forsøker å vise frem grunnpilarene i vårt samfunn: rettsstat, demokrati og humanisme.

– Tidsvitnene er ryggraden i utstillingen, sier Sand.

Vebjørn Sand er hjernen bak det populære prosjektet og har lagt ned tusenvis av arbeidstimer for å realisere det. Han har folkeregistrert adresse på Hvaler, men er bosatt i Oslo.

• Les hele intervjuet med Vebjørn Sand her.

6. Marit Bjørnholt Skogstad

Da tilbudene for byens svakeste stengte dørene under pandemien, så Skogstad og to venninner at bostedsløse sultet og frøs. Derfor tok de kontakt med ulike butikker i Oslo vest for å spørre om de kunne gi bort mat som ellers ville bli kastet.

Fra sitt eget kjøkken kjører damene ut ferdiglaget mat til hjemløse. De leverer også mat til Maritakafeen, Blå Kors, 24 syv-varmestedene til Frelsesarmeen og flere hospitser.

– Alle mennesker trenger å føle seg vel. Vi trenger å bli tatt på, stelt litt med, sier Skogstad.

De siste fem årene har Skogstad, som er frisør, også tilbudt gratis klipp og vask til dem som trenger det aller mest.

Hun er et eksempel på at den enkelte osloborger kan utgjøre en forskjell.

• Les hele intervjuet med Marit Bjørnholt Skogstad her.