Slik vil Oslo og Bærum bygge egne hagelandsbyer for demente

Hvordan blir fremtidens demensomsorg? Neste år kan byggingen av helt nye typer sykehjem være igang på Lille Tøyen og Dønski.

Historien om sykehjemmet med både pub og spa har gått Norge rundt. Nederlandske De Hogeweyk er inspirasjonskilden, og nå vil Oslo kommune ta den helt ut ved å bygge en egen hagelandsby for demente basert på samme tankegang.

– Ideen er å la brukerne så langt det er mulig få leve det livet de levde før de kom på institusjon, sier Inger-Lise Kjos, prosjektleder i Sykehjemsetaten.

– Hvordan ville vi ha gjort det hjemme?

I 2013 var det ca. 78.000 personer med demens i Norge, ifølge SINTEF-rapporten «Er smått alltid godt i demensomsorgen?».

I 2040 vil tallet trolig nærme seg 150.000. Undersøkelser viser at omtrent 80 prosent av beboerne på norske sykehjem har en demenstilstand.

Den nederlandske modellen som har inspirert norske kommuner, bygger på seks pilarer, ifølge Oslo kommune. Men ett spørsmål går igjen som det helt sentrale: Hvordan ville vi ha gjort det hjemme?

– Det er ikke bare å sette opp en pub og tro at det går av seg selv, sier Kjos.

Gourmetrestaurant eller bowling?

I de tradisjonelle sykehjemsbyggene kan ikke beboerne bevege seg helt fritt. Når det bygges en egen hagelandsby over to plan, med mindre bogrupper og hager formet som et stort åttetall, slik at man alltid kommer tilbake til start, kan beboerne selv gå til puben, på butikken eller til klubben uten å måtte ha følge av en pleier, påpeker Kjos.

Om det blir en gourmetrestaurant, teaterscene eller bowlingsal på Lille Tøyen, er ennå ikke bestemt. Ifølge Kjos vil man også se hva nærmiljøet har behov for.

– Hvorfor har man ikke tenkt slik før?

– Hvis du går ti år tilbake, var kanskje behovet nettopp den sykehjemsdriften vi har i dag. Nå har vi en annen generasjon som skal inn og vi har også en annen pasientgruppe. Opp mot 85 prosent har en grad av demens, mens de somatiske pasientene i langt større grad blir hjulpet hjemme, sier Kjos.

Lignende planer i Bærum

Omsorgslandsbyen Bærum planlegger, med 158 plasser, skal ha fellesområder og aktivitetsrom som kan gi sosiale og kulturelle opplevelser, frisør og velvære, både utvendig og innvendig. Det er også planer om butikker og restaurant for både ansatte og beboere.

Landsbyen får flere uteområder på størrelse med to gode eplehager i Bærumstørrelse, rundt 2 mål.

– Også her er det selve bygningskroppen som skjermer og sørger for at ingen av beboerne går ut og forsvinner, og ikke låste dører, sier Morten Svarverud, kommunalsjef for pleie og omsorg.

Som i Nederland er det planer om å dele beboerne inn i mindre enheter, med syv beboere i hver.

– Vi legger opp til at det skal være hjemlig. Og vi lager forskjellig stil i de 17 forskjellige bogruppene, men ikke så store forskjeller som i Nederland. Dette er for Bærumsinnbyggerne, sier Svarverud.
Du skal kunne passe inn om du er en som liker friluftsliv, jakt og fiske eller en som er mer urban, og liker design, kultur og kafeliv.

Mener det blir billigere å drifte

Fri ferdsel og aktiviteter gir roligere og friskere beboere, slik at behovet for bemanning reduseres, mener kommunen.

– Vi anslår at denne typen drift er rundt 20 prosent billigere enn normal drift. Det utgjør 18,7 millioner kroner etter våre foreløpige beregninger, sier Svarverud.

Forsker: - Bidrar til reduksjon av aggressivitet

I SINTEF-rapporten «Er smått alltid godt i demensomsorgen?» ser forskerne på bo- og tjenestetilbud for personer med demens.

Konklusjonen, etter å ha gjennomgått en rekke internasjonale studier, er klar:

– Å kunne komme seg ut og bevege seg fritt, samt å bo i små grupper med hjemlig atmosfære og aktiviteter man liker, bidrar til reduksjon av aggressivitet. Man blir ikke ikke dement av dette, men man kan registrere at de blir roligere og får bedre livskvalitet, sier seniorforsker Karin Høyland i SINTEF.

Hun understreker at det fysiske kun er ett element. Å få dette til å fungere godt krever personsentrert omsorg og at man jobber litt annerledes.

– Litt unorsk

Ifølge Høyland er forskningen ganske entydig på at dette er veien å gå. Likevel er fagmiljøene noe delt i synet på demenslandsbyer, forteller hun.

– Egne landsbyer er litt unorsk. Vi er opptatt av å inkludere og integrere. En norsk versjon vil derfor kanskje bli bedre? Når vi planlegger nye bygg har vi med oss sykehjemsmåten å tenke på, så dette krever at alle aktører tenker litt nytt. I tillegg har det en kostnadsside som kan være en utfordring på natt, men med hjelp av dagens teknologi er det mulig å finne gode løsninger.