Nå stenges Oslo ned igjen. Hva skjedde egentlig da smitten brått økte?

Hvor ble det av lyset i tunnelen for Oslo? Smittetrykket i hovedstaden økte med nesten 40 prosent på noen dager. Bak ligger flere forklaringer.

Lurer du på hvorfor Oslo er på vei mot en ny nedstengning?

Da bør du kanskje se nærmere på disse tabellene, selv om du kanskje ikke liker det du ser.

Daglige smittetall sier i seg selv ikke så mye, så lenge vi ikke vet hvor mange som har testet seg.

Beregninger Aftenposten har gjort på grunnlag av test-aktiviteten i Oslo de første fire dagene av vinterferieuken, illustrerer hva som skjedd.

Smittetrykket i hovedstaden har økt kraftig. Og det har gått veldig fort.

Fra mandag til torsdag gikk 14.100 Oslo-folk til en av byens teststasjoner og tok en gratis covid-19-prøve. 653 var smittet.

• Andelen positive har variert denne uken mellom 3,9 og 4,6 prosent. Uken før var andelen 2,87.
• Det betyr at smittetrykket i Oslo økte med mellom 40 og 60 prosent på noen dager, målt i andelen som tester positivt.
• 50–70 prosent er smittet av den engelske varianten, anslår FHI.

For å forstå hvorfor smitteveksten har vært så stor, må vi ned i de enkelte bydelene i Oslo.

Hvor er smitten høyest?

Smittetrykket er høyest i bydelene Stovner, Alna og Grorud.

De fem bydelene Alna, Stovner, Gamle Oslo, Grorud og Søndre Nordstrand står for 42 prosent av de nye smittetilfellene etter at en del smittetiltak ble opphevet i uke 7.

Her bor 30 prosent av Oslo befolkning.

Men det øker kraftig i nesten alle bydeler for øyeblikket, med unntak av Østensjø og Sagene.

Hvor har smittepresset økt mest?

Bildet blir imidlertid noe annerledes når vi ser på hvor smitteandelen har økt mest.

De siste ti dagene har smittetrykket økt mest i bydelen Nordstrand, Stovner, Grorud og Grünerløkka.

90 nye smittetilfeller i Nordstrand har ført til at smitten i bydelen har økt med 164 prosent på bare ti dager fra et lavt nivå.

Stovner, som for kort tid siden fikk ros for nedgang i smittetallene, har igjen fått en kraftig vekst.

Den britiske varianten har fått fotfeste i det meste av Oslo.

Den britiske effekten

En viktig forklaring på økningen som helsemyndighetene har pekt på flere ganger, er den nye virusvarianten B.1.1.7.

• 20. januar utgjorde den 18 prosent av tilfellene som ble analysert.
• Tirsdag 23. februar i vinterferien var andelen 90 prosent.

– Det er tydelig at den engelske varianten nå er den dominerende i Oslo og Viken. Vi estimerer at den utgjør mellom 50–70 prosent av alle tilfellene av koronavirus i Oslo, sa Camilla Stoltenberg i en pressemelding lørdag.

Britiske og danske undersøkelser tyder på at viruset er 30–70 prosent mer smittsomt enn koronavariantene som har dominert tidligere.

Stovner: Flere smittet på jobb

En fersk oversikt over hvordan folk i Oslo smittes, viser flere endringer.

Gjennom pandemien har smitte i familien vært mest utbredt i bydelene som har vært hardest rammet.

I Stovner bydel er det fortsatt vanligst å bli smittet av familiemedlemmer. Her blir halvparten smittet hjemme. Men smitten på jobb øker.

Mens kun 6 prosent på Stovner ble smittet på arbeid i starten av 2021, er nå hele 15 prosent av smitten knyttet til jobb.

Det viser Oslo kommunes interne situasjonsrapport som Aftenposten har fått tilgang til.

Les også

Oslo presenterer nye smitteverntiltak allerede søndag

Økende reisesmitte

Flere av områdene hvor smitten øker mest, som Nordstrand og Grünerløkka, har flest som er smittet på reise.

Med en andel på henholdsvis 8 og 7 prosent reisesmitte, skiller disse bydelene seg ut. Reisesmitte ventes å øke når Oslo-folk nå vender tilbake fra vinterferie.

Aftenposten kunne fredag fortelle at smitten øker mest blant de unge.

De siste to ukene har andelen som blir smittet i sosiale samlinger i private hjem – såkalt festsmitte – vært høy. Her skiller bydelene i sentrum seg ut.

En av fire smittede i bydel St. Hanshaugen ble smittet gjennom samlinger i private hjem. Også i bydelene Frogner, Vestre og Nordre Aker er andelen høy.

Les også

Smitten i Oslo stiger blant de unge. Smittevernoverlegen peker på en urovekkende økning i festsmitte.

Smitten blant innvandrere fortsatt høy

Aftenposten har i en rekke artikler vist at pandemien har rammet innvandrere ekstra hardt.

Det gir betydelige utslag i Oslo.

Andelen som tester positivt, er fortsatt langt høyere blant innvandrere.

39 prosent av de nye smittede før vinterferien var født i utlandet.

Andelen som tester positivt, har gått ned for personer født i Pakistan og Somalia. Dessuten tester nå pakistanere og somaliere seg oftere enn norskfødte, viser FHIs ukesrapport.

Men smittetrykket i de største innvandrermiljøene i Oslo er fortsatt klart høyere enn for norskfødte.

Det er et tegn på at flere bør teste seg.

For personer født i Syria, Iran, Irak, Eritrea og Polen har andelen som tester positivt økt betraktelig de siste ukene.

Dette gir også utslag på sykehusinnleggelsene. 42 prosent av de nye pasientene som ble innlagt i uke 7, er født i utlandet.

Hvilken effekt hadde lettelsen av tiltak?

Oslo var langt på vei vært en nedstengt by fra 9. november til enkelte tiltak gradvis ble hevet fra 3. februar.

Da smittetallene gikk kraftig ned, ble flere smittetiltak opphevet.

• Fra 3. februar fikk Oslos yngste i barnehagene, barneskolene og ungdomsskolene en litt mer normal hverdag da nivået ble senket fra rødt til gult. Det ble blant annet åpnet for fritids- og idrettsaktiviteter for barn og unge. Serveringssteder, enkeltstående butikker og bibliotek ble gjenåpnet.
• 15. februar gikk videregående skoler fra rødt til gult nivå for første gang siden 10. november.
• Fra 18. februar ble Oslo tatt ut av de ekstraordinære smittetiltakene til regjeringen, som ble iverksatt etter utbruddet i Nordre Follo. Folk kunne ha gjester i private hjem igjen, men ikke flere enn ti inkludert husstanden.

Hvilke enkelttiltak som kan ha bidratt mest til at smitten har økt, er vanskelig å si.

Det som er sikkert, er at våre mobiltelefoner avslører at vi har beveget oss mer.

Mobiliteten i Oslo

Oslos kommunes interne mobilitetstall viser at vi beveget oss mer i uke syv enn i januar. Disse tallene er viktigere for helsemyndighetene og politikerne enn mange er klar over.

Når nye tiltak nå innføres, er det for å få oss til å bevege oss mindre, treffe færre folk og dermed stoppe smitten.

• Mobiliteten har økt mest i Vestre Aker og Nordstrand.
• På den andre siden har ikke mobiliteten økt mye der smitten øker mest, for eksempel Stovner og Grorud.

Tallene viser samtidig at Oslo er kraftig berørt av pandemien før nye tiltak innføres.

Ingen byer i Norge har hatt så mange og omfattende tiltak så lenge.

Først når nye smittetall kommer inn i uke 10 vil vi se hva som er effekten av de nye smittetiltakene.