Oslo

Det finnes flere alternativer til engangsgrillen. Dette er fire av dem

Det finnes mange alternativer til miljøsynderen engangsgrillen. Foto: Steinholt Ingar Haug

I fjor ble det hentet inn mellom 30 og 50 tonn engangsgriller fra Oslos parker og strender.

  • Sol Sigurjonsdottir

Det finnes ingen klare tall for hvor mange engangsgriller som selges her til lands. I 2012 ble det estimert at salget ligger på rundt 1,2 millioner griller, og det er liten grunn til å tro at tallet har gått ned siden den gang.

Sverige, som har dobbelt så mange innbyggere som Norge, selger bare en halv million engangsgriller i året.

Med så mange engangsgriller i omløp blir det enorme mengder søppel. I Oslo hentet Bymiljøetaten ut 413 tonn med publikumsavfall fra byens parker.

Mellom 30 og 50 tonn av dette søppelet var engangsgriller. På de verste dagene, etter fine helger, kan det bli plukket opp rundt 3000 griller i parkene som Bymiljøetaten drifter.

Det reelle tallet, med bydelsparkene, badeplassene i marka og strendene inkludert, er langt høyere.

Så hva er løsningen?

Det finnes mange andre alternativer til grillsesongen enn den «klassiske» engangsgrillen.

Her er fire alternativer:

1. Lei små griller for 25 kroner

I Sofienbergparken, som driftes av bydel Grünerløkka, har man begynt å leie ut små griller for 25 kroner, i håp om at folk skal benytte seg av disse fremfor engangsgrillen.

2. Offentlige griller

Bymiljøetaten har satt ut faste griller i 14 parker og friluftsområder i Oslo.

De finnes her: Frysja, Huk, Frognerparken, St. Hanshaugen, Tveitaparken, Årvolldammen, Veitvetparken, Alnaparken, Furuset kulturpark, Svarttjern, Stensrudtjern, Verdensparken, Torshovdalen og Tiedemannsparken.

Her må man riktignok ha med eget kull, tennvæske og fyrtøy.

3. Bærbare flerbruksgriller

Det finnes også en rekke kommersielle bærbare flerbruksgriller på markedet. De billigste koster bare en hundrelapp. Gode alternativer er bærbare kullgriller, bærbare gassgriller, kulegriller og bøttegriller.

Bøttegrillen kan brukes flere ganger, men er liten nok til å være bærbar. Foto: Tone Georgsen/Arkivfoto

Her finnes det griller i alle størrelser, de minste er ikke større enn et dobbelt vaffeljern. Det er med andre ord god nok plass i pinknik-kurven til en flerbruksgrill.

4. Grill med kokosnøttkull

Et av de nyeste tilskuddene på flerbruksgrill-fronten er norske «Barbeco», en flerbruksgrill hvor man fyrer opp med briketter laget av kokosnøttskall. Det er et restprodukt som ikke brukes, og dermed ikke utgjør noen trussel til matproduksjonen.

Produsenten bak minigrillen med kokosnøttbriketter håper at samfunnet en gang kommer dit at vi ikke lenger aksepterer produkter som engangsgriller lenger - forhåpentligvis før vi drukner i søppel.

Selve grillen fyrer du opp på bare fem minutter. Grillen kommer i en bærebag, og er like stor som en engangsgrill. Mulighetene er mange, og de fleste vil også merke at grillmaten smaker bedre på en «ordentlig» grill enn på en billig engangsgrill til 20 kroner.

  • Les også: — Mandag morgen ser det ut som om St. Hanshaugen er bombet med søppel

- Ønsker forbud mot engangsgriller

Både Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender har i en årrekke kjempet for et forbud mot engangsgriller.

— Vi har bedt om at det innføres forbud og har også foreslått ulike panteordninger for engangsgrill. Vi opplever at miljømyndighetene gjør for lite for å begrense bruken av engangsgriller. Det er et alvorlig problem. Med engangsgriller produserer man store deler av emballasje og annet avfall som krever et betydelig energibeløp for at det skal kunne gjenvinnes, sier Sindre Tollefsen i Framtiden i våre hender.

Mener engangsgriller er for billige

At engangsgrillene er så billige utgjør et stort problem, mener han.

Slik ser det ofte ut dagen derpå, etter grillfestene i parkene. Engangsgrillene står for en stor del av avfallet som ligger igjen. Foto: Monica Strømdahl

— Det er en så liten sum at man ikke reflekterer over det når man handler. Det totale volumet av engangsgriller i Norge er stort, det er snakk om en betydelig miljøbelastning i sommerhalvåret. Flerbruksgriller er å foretrekke fremfor engangsgriller, ettersom det totale klimaavtrykket av engangsgriller er høyt. - Hvorfor bruker man langt færre engangsgriller i Sverige?

— Svenskene ligger foran oss på miljø, og den grønne bølgen har kommet lenger i Sverige enn i Norge. Dette gjelder de fleste miljøområder, og engangsgrillbruken blir et symptom på dette.

Egne beholdere for kull og sot

I dag er det egne beholdere for engangsgrillene, men ikke noe system for å sortere sot og grillkull fra flerbruksgriller. Det skal det gjøres noe med i løpet av sommeren.

— Vi skal kjøpe kullbeholdere, og håper at disse er på plass i august. Vi prøver det først ut i St. Hanshaugen. Om det fungerer godt vil vi også forsøke dette i flere parker, sier Anne Cecilie Oterkjær, fungerende seksjonssjef parkvesenet i Oslo kommune.

— Det er ikke bare engangsgrillene som forsøpler. Det er mye matavfall, pizza-esker og annet søppel som blir liggende igjen. Vi synes det er kjempefint at folk bruker parkene, men skulle gjerne ønske at flere ryddet bedre etter seg og benyttet seg av flerbruksløsninger.

Les også

  1. Vil minske bruken av engangsgriller

  2. |Blogg: Grønne jenter vil endre grilltrendene i Oslo-parkene

  3. - Mandag morgen ser det ut som om St. Hanshaugen er bombet med søppel