Villastrøk kan bli til blokker - men det fikk ikke politikerne med seg

Den nye kommuneplanen åpner for at villastrøk på Grefsen kan få 12 etasjer høye blokker. Men det skjønte lokalpolitikerne først da de leste det i menighetsbladet.

Går det som politikerne har vedtatt i sine planer, vil Nedre Grefsen totalt skifte ham i løpet av noen år. Det idylliske småhusstrøket skal bygge sut med digre blokker.

I dag er det omtrent 260 boliger i området, de aller fleste i ganske store småhus i romslige hager. Kommunen ønsker å omskape villastrøket til et bymessig område med 2500 boliger i tillegg til 55.0000 m² (like stort som dagens storosenter) med næringslokaler frem til 2030. Og ambisjonen er å fortsette å bygge frem til 2050.

Dette står i kommuneplanen som ble vedtatt i bystyret i høst. Uten at lokaldemokratiet, representert ved bydelsutvalget i Nordre Aker kom med så mye som et lite pip.

— På vegne av det gamle bydelsutvalget, hvor jeg også satt, men ikke som leder, så kan jeg bare beklage at dette har gått oss hus forbi, sier leder for bydelsutvalget, Per H. Christiansen (H) til Osloby.

Menighetsbladet slo alarm

Dette er området som er definert som «utviklingsområde» og hvor antall boliger ifølge kommuneplanen skal tidobles.

Området nederst på Grefsen, rett på oversiden av Ring 3 vil totalt endre karakter hvis det omformes i tråd med den vedtatte kommuneplanen. I villastrøket kan det bli snakk om blokker på opptil 12 etasjer. Men hverken administrasjonen eller politikerne i Nordre Aker studerte kartet så nøye at de så at det omfattet områder på oversiden av Ring 3, og de kommenterte ikke forslaget med ett ord da det passerte bydelsutvalget på høringsrunden i 2014.

Det var menighetsbladet Talefoten som slo alarm i sin siste utgave.

Ifølge bladet vil det, med en foreslått utnyttelsesgrad på 125 prosent, havne på linje med Kirkeveien mellom Blindernveien og Majorstukrysset.

Prøver å rette opp tabben

— Det er selvfølgelig helt, fullstendig uakseptabelt, sier Christiansen.

- Planen er vedtatt?

— Ja, men den skal rullere, og den skal vedtas på nytt om fire år. Lenge før den tid håper vi å få inn presiseringen av hva den skal innebære. Og det er helt uakseptabelt at den skal innebære en fullstendig rasering av et flott, veletablert villaområde.

— Selvfølgelig, og det gjør vi. I Storo- og Nydalenstrøket har det vært og er fortsatt voldsom utbygging, og det skal skje store ting i Frysjaområdet. Det er helt greit og det blir fint. Der skjer utbyggingen etter en god plan og den går på bekostning av et delvis rufsete industriområde, ikke et etablert boligområde.

I tråd med politikken

Utgangspunktet er at politikerne lenge har ønsket at boligveksten i Oslo skal tas ved fortetting og bymessig utvikling omkring kollektivknutepunktene. Dette er også slått fast i kommuneplanen for Oslo mot 2030 som bystyret vedtok i september i fjor.

-Fjerner de så mange hus som det nå ser ut til å bli åpnet for, så ødelegger de hele Grefsen. Og de husene som eventuelt blir stående igjen, de blir vel verdiløse, sier May Britt Vian Bakke.

Bydelsutvalget uttalte seg om kommuneplanen 15. mai 2014, men kommenterte ikke utviklingsområdet rundt kollektivknutepunktet Storo, med ett ord. Ingen, hverken i administrasjonen eller blant politikerne registrerte at området også strekker seg på deres side av Ringveien, og inkluderer småhusbevegelsen på Nedre Grefsen.

  • Her frykter de også at utbygging skal rasere boligmiljøet
    — Det var et kjempesjokk å få en sånn beskjed gjennom menighetsbladet, sier May Britt Vian Bakke. Hun har et hus innenfor det definerte området, og vet ikke hva hun skal gjøre.

— Nei, skal vi pusse opp og vedlikeholde? Er det noen vits hvis det hele skal rives for å rydde plass til noe nytt om noen år? Dette handler ikke bare om et hus og en tomt, det handler om livene til folk. Alt blir satt på vent på ubestemt tid.

Tomteeiere lokkes av store penger?

Til Talefoten sier spesialkonsulent Knut Hammervold i bydelen at «vi var nok ikke oppmerksomme på at Storoområdet var blitt utvidet med også et område utenfor Ring 3».

Hvordan området skal omformes, sier planen ikke noe om. Hammervold har ingen tro på at kommunen vil gå inn og ekspropriere eiendommer, men han ser likevel ikke bort fra at utviklingen kan gå fort.

Så blir tempoet i omformingen bestemt av i hvilken grad tomteeierne lar seg friste.

Eiendomsmegler Glenn Salomonsen hos Krogsveen på Grefsen er ikke like sikker på at det vil gå så smertefritt:

– Det er selvfølgelig noen som er i en sånn livssituasjon at de ønsker å selge, men generelt trives folk så godt i strøket at jeg tror det vil bli vanskelig å få dem til å selge.

Bystyrepolitiker: – Vi visste hva vi gjorde

Storo er ikke det eneste knutepunktsområdet i kommuneplanen som skal fortettes. Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen, Storo, Breivoll, Helsfyr, Bryn, Furuset, Grorud stasjon, Hauketo og Ryen er i samme kategori som Storo.

I flere av områdene er det småhusstrøk som vil bli berørt.

Espen Ophaug, Venstre

— Jeg skjønner at de som bor på nedre Grefsen reagerer sier Espen Ophaug, som satt i bystyrets byutviklingskomiteen for Venstre da den forrige planen ble behandlet, og som fortsatt sitter der. - Vi var klar over at småhusområdet på nedre Grefsen vil bli berørt da vi vedtok kommuneplanen. Det vi ikke hadde fått med oss, siden bydelsutvalget ikke uttalte seg, er at det er stor lokal motstand. Om det hadde kommet inn en kritisk uttalelse, kan det hende vi hadde gjort noe. Det er vanskelig å si i ettertid. Men vi visste hva vi gjorde, sier Ophaug.

Han understreker at beboere og bydelsutvalg får en ny mulighet til å si sin mening før kommuneplanen skal behandles på nytt i løpet av to år.

I mellomtiden vil det trolig bli et press fra eiendomsutviklere for å bygge i området.

- Det er helt tragisk

Det er ingen tvil om hva som er samtaleemnet mellom snøhaugene på Nedre Grefsen; det er konsekvensene av kommuneplanen som bystyret vedtok i høst.

Einar Alexandre Sandberg har bodd på Grünerløkka, og vil ikke ha blokker opp på den fredlige oversiden av Ringveien.

— Disse planene håper jeg inderlig det ikke blir noe av, sier Einar Alexandre Sandberg. I 12 år har han leid bolig av arbeidsgiveren i Engveien, og han kan ikke tenke seg å bo noe annet sted. Og han ønsker slett ikke at stedet han bor på skal bli et annet sted.- Nei, blir det som politikerne ønsker, så vil det ødelegge hele Grefsen.

- Jeg har ikke inntrykk av at det politikerne nå har funnet på er noe som folk flest ønsker. Jeg synes det er helt tragisk, sier Grefsen-beboer Ingrid Hausland.

— Vi bor i et stort land med god plass. Selv om det er mange som flytter til Oslo, kan jeg ikke skjønne at det er nødvendig eller riktig å kanskje rasere 250 eneboliger for å få plass til ti ganger så mange folk i store blokker.

Husland bor litt utenfor det planlagte utviklingsområdet, og er ikke direkte berørt. Bare opprørt.

Ingrid Hausland synes planen politikerne har vedtatt for hennes nærområde er helt tragisk.

— I stedet for å ødelegge et etablert villaområde synes jeg de heller skal bygge i Nordmarka, i parken rett der borte eller på Nesodden! Og det verste er at dette skjer uten at noen vet det, før menighetsbladet avslører det hele. Jeg skjønner ikke at politikerne har samvittighet til det, sier Hausland. Selv er hun helt klar på hva hun ville svart hvis en utbygger kom med et fett tilbud på hus og tomt:

— I dag ville jeg sagt nei. Jeg har ikke noe ønske om å flytte. Men hvis det kommer en utbygger og banker på om noen år, etter at prosessen er i gang og nabotomter bygget ned, så vet jeg ikke hva jeg svarer.

Frykter konsekvensen

Anita Westmann (37) er helt enig. Hun trives så godt med å bo sentralt med lite kø og kort vei til alt i et godt bomiljø. Men heller ikke hun vet hva hun vil svare om noen år når barna er blitt store og hun kanskje er lei av både gressklipping og snømåking.

— Uansett er jeg redd den prosessen de nå setter i gang vil ha en trist effekt på miljø og nabolag. Jeg er redd veldig mange vil bli opptatt av salg, skulle til naboene og lure på om de bør selge og gi opp, eller om det er smartere å vente. Alle vil vel prøve å unngå å sitte igjen med svarte pr. og en eiendom som kanskje mister verdien fordi den bygges ned.

Skjønner prinsippet, men ...

— Jeg har stor forståelse for prinsippet om å bygge rundt kollektive knutepunkter. Det er åpenbart smart. Jeg er ikke så sikker på om det smart å ødelegge et etablert boligområde for å bygge helt nytt, sier Jørgen Hermansen (38). Han har ingen planer om å selge.

Gjennom menighetsbladet Talefoten ble lokalpolitikere og -administrasjon informert om hva de ikke hadde sett og skjønt da de behandlet kommuneplanen.

— Nei, vi kjøpte i sommer og har planer om å bo her lenge. Det tror jeg veldig mange har, derfor ser jeg på planene om å snu opp ned på et så etablert boligområde som urealistisk, det er lettere – og riktigere – å gjøre sånt i områder med rufsete industri- og næringsbygg. Her rundt hos oss er det allerede fortettet, på tre tomter hvor det før sto tre hus, står det nå 11 ganske nye hus her..Men det er ikke engang fire gangeren, planens ambisjon er å øke antall boliger ti ganger. Er det ikke noe positivt ved en slik utbygging.

— Kanskje får vi flere hyggelige kafeer og bedre butikker. I dag er det ikke mye av det på denne siden av Ring 3.