Oslo

Kirken den er et gammelt hus – men nå i helt ny drakt

Sognepresten tok tegnet fra oven på alvor. Nå står gamle Paulus kirke på Grünerløkka frem i nygammel prakt.

Kantor Per Kristian Amundrød inne blant de 3700 orgelpipene som han holder styr på ved hjelp av pedaler og tangenter. De har vært gjennom en grundig rengjøring etter oppussingen av kirken. KLIKK PÅ BILDET OG SE FLERE BILDER AV NYOPPUSSEDE PAULUS KIRKE
  • Stein Erik Kirkebøen
Etter fire års ørkenvandringer Paulus kirke i mål, nyoppusset og fin til jubileet.
Eleni Maria Stene konstaterer at de 225 liljene i koret er tilbakeført til slik de var rundt 1920. Også bladgullet er på plass.
Kirkerommet er like staselig som det en gang var, og flygelet er på plass.
Kantor Per Kristian Amundrød har fått en nyoppusset arbeidsplass med tangenter, pedaler og 3700 piper.

En kald februardag i 2013 kom tidligere sogneprest Grete Hauge på jobb i Paulus kirke på Grünerløkka. På bakken lå det knuste skiferheller. De hadde falt fra taket. Heldigvis hadde ingen fått dem i hodet.

  • Noen mente kommunen ikke hadde vært sitt ansvar bevisst.

Stille innspurt

– Vær så vennlig og snakk et annet sted! sier en bestemt, men høflig mann på engelsk med litt festlig tysk aksent. Aftenposten står i det nyoppussede kirkerommet og blir informert om arbeidet av daglig leder i Paulus og Sofienberg menighet, Eleni Maria Stene.

– Det er tyske spesialister som har plukket orgelet fra hverandre, rengjort de 3700 pipene og nå er i gang med å stemme det. Det er en stor jobb som krever at det er helt stille her inne, hvisker Stene.

Koret i Paulus kirke stråler i ny maling og bladgull.

Dekormaler Katarina Krüger bråker ikke. Hun står helt stille på sitt stillas i koret. Med stø pensel gjenoppfrisker hun blant annet 225 liljer på korveggen. De ble malt like før 1920, og overmalt i 1949. Nå bringer Krüger dem frem i dagen igjen. Med ekte bladgull.

Vi var på besøk i forrige uke. Da var mange fagfolk i full gang med innspurten. Det skjedde i all stillhet, bortsett fra prøvende toner fra orgelet.

Lokalt engasjement for «katedralen»

For Hauge tok tegnet fra oven, og skjønte alvoret. Etter 40 år knapt uten vedlikehold var forfallet kommet så langt på kirken som ble innviet 30. desember 1892, at noe måtte gjøres. Allerede da hun tiltrådte, 25 år tidligere, hadde Hauge påpekt byggets dårlige tilstand. Uten å nå frem.

Men den kalde februarmorgenen i 2013 var kirken ikke bare et gammelt, slitt hus, den var blitt en fare for omgivelsene. Noe måtte gjøres.

Og «noe» måtte være mer enn å sette opp gjerder for å hindre folk i å komme farlig nær det gamle gudshuset.

Utover våren 2013 var det et stort engasjement for kirken i lokalmiljøet på Løkka. Det ble arrangert konserten, fester og møter i kampen for å få rehabilitert kirken.

Politikerne skjønte alvoret

Og det skjedde et aldri så lite under. Politikerne i Rådhuset skjønte alvoret. Og ikke bare det, i budsjettforhandlingen vedtok de at katedralen på Grünerløkka skulle settes i stand. De satte av 62 millioner.

– Selv om det har dukket opp overraskelser som at hele orgelet måtte rengjøres, har jeg ikke hørt annet enn at vi holder oss på budsjett, sier Stene mens hun stolt viser oss rundt i den fargerike, blanke kirken hvor det lukter nyoppusset i alle de mange krokene.

– Det er litt av en jobb som nå nesten er ferdig, sier prosjektleder Morten Haugan. Et enormt arbeid er gjort både utvendig og innvendig for å sikre kirken og for å skape et moderne kirkerom med gode lys og lydforhold.

Løkkas katedral er nyoppusset og fin til jubileet som skal feires på søndag og med en rekke arrangementer fremover mot jul.

Som den fremsto i 1920

– Ambisjonen er å gjenskape kirken slik den fremsto rundt 1920. Da, etter å ha samlet inn penger i 26 år, hadde menigheten råd til å fullføre utsmykningen av kirken. Da tror vi den så omtrent ut som den gjør nå, sier Haugan.

Men noe er også som det var den gangen kirken ble åpnet, i 1892.

– Vi har brukt bilder og dokumenter. Blant annet fant vi i brannassuransen fra 1892 en beskrivelse av de fire lysekronene, som er gjenskapt akkurat som de var. De 220 gassblussene har vi ikke, men vi har fått laget vegglampetter som er like, sier Haugan som ikke vet hvor mye murpuss som er blitt hugd bort.

– Men det er mye. Dette er den grundigste renovasjonen av bygget på 125 år.

– Når må kirken pusses opp igjen?

– Det er nok på tide med en ny hovedoppussing om 60, 70 år, tror Haugan.

En åpen kirke, alle ser bruden

Og det er blitt flott, bare en eneste ting er Stene skeptisk til, nemlig de helt nye glassdørene inn til kirkerommet.

– Ikke skeptisk, men ved bryllup blir det litt annerledes med glassdører, alle kan jo se bruden før dørene slås opp!

Men glassdørene – de gamle tredørene ligger på loftet – som gjør det lysere og åpnere i kirken, er også et signal.

Eleni Maria Stene i glassdørene som signaliserer at Paulus er en åpen kirke, men som også gjør brudens entre ved bryllup litt mindre spennende.

– Paulus kirke og dens ansatte er kjent for sin åpne og radikale profil, noe som har gjort at mange kirkefremmede blant andre homofile og lesbiske har søkt hit. Vi ønsker å videreføre tradisjonen med å være en åpen kirke med lav terskel. Vi vil være et tilbud til alle på Løkka, og drømmer om å kunne holde kvelds- og nattåpent, sier Stene som nå innbyr til fest og feiring.

– Ja, vi har mye å feire, både 125 år og nyoppusset kirke. Vi begynte feiringen med en stor festgudstjeneste søndag, og fortsetter med blant ananet 30 konserter med en mengde dyktige, lokale aktører i menighetens to kirker frem til jul, sier Stene.

Les mer om

  1. Grünerløkka
  2. Jul
  3. Vedlikehold