Graver frem middelalderbyen – før toget kommer

I flere år har det pågått et voldsomt arkeologisk krafttak i Gamlebyen, Nordens Pompeii. Det haster, for snart kommer Follobanen.

Fire hypermoderne tunnelboremaskiner, som hver er 150 meter lange og veier 2400 tonn, spiser seg langsomt gjennom fjellet mellom Oslo og Ski og bygger fremtidens togtrasé.

Imens graver arkeologer seg ned i fortiden med spade, krafse, murerskje og – i rettferdighetens navn – minigraver. På veien finner de en rekke spennende ting, fra fugleben til pavesegl og gullringer.

• Slik skal det (kanskje) se ut i Gamlebyen når Follobanen står ferdig i 2021.

Strukturen av den første byen graves frem

– Det er en veldig krevende operasjon, det er lag på lag med massevis av gjenstander fra de tidligste tider og opp mot nyere tid, sier prosjektleder Egil Lindhart Bauer i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Akkurat nå er de i ferd med å grave ut en steinkjeller med tregulv som sannsynlig er fra 1200-tallet. De siste tiårene har den ligget under Bispegata, og der skal den igjen forsvinne etter at prosjektet er over og alt omhyggelig registrert og 3D-fotografert. Noen av steinene skal tas vare på slik at en modell kan bygges.

– Men det viktigste, viktigere enn alle enkeltfunnene, er at vi med disse murene og spor etter ferdselsårer ser mer av strukturen i Middelalder-Oslo, sier riksantikvar Jørn Holme som sammen med miljøvernminister Vidar Helgesen nylig besøkte utgravingen.

Historien blir borte i et digert hull

– I kulverten som Follobanen legges i, forsvinner store deler av de arkeologiske lagene i Gamlebyen. Sånn sett er dette siste sjanse til å finne ut mer om Middelalder-Oslo, sier arkeolog Håvard Hegdal.

NIKU har holdt på i Gamlebyen siden 2012, og akkurat nå kravler et 30-talls arkeologer rundt i søle på leting etter spor som kan fortelle om byens fortid rett på nedsiden av det som en gang var biskopens mektige borg.

De skal holde på et halvt år til, og prosjektet koster nesten hundre millioner kroner. Mye penger, men en dråpe i det havet Follobanen utgjør.

• Steinkjelleren ligger like i nærheten av veikrysset hvor det jobbes med å blåse nytt liv i middelalderens Oslo torg.

– Det er den største arkeologiske utgravningen her i byen på hundre år. Jeg tror vi har klart å kartlegge det meste av det som var i Middelalder-Oslo. Her, i områdene rundt Middelalderparken og Ladegården, lå byen helt til Christian IV flyttet den til Kvadraturen etter bybrannen i 1624, sier Hegdal.

– Men vet dere ikke det som er å vite om middelalderbyen?

Vi vet lite om Middelalder-Oslo

– Nei langt ifra. Vi har ingen kart eller samtidige illustrasjoner som viser hvordan byen så ut. Vi vet ikke engang hvor mange som bodde her, men antar at det var rundt 3000 frem til 1349 da over halvparten døde i Svartedauden.

– Hittil har vi trodd at det, bortsett fra kongens og biskopens borger, bare var trehusbebyggelse. Og så finner vi en steinkjeller som gjør at vi må endre på det synet. Når vi får tidfestet tregulvet – vi vet ikke om det var det originale gulvet eller om det er lagt senere – vet vi mye mer om hvor tidlig de begynte å bygge steinkjellere. Også funn fra tidligere utgravninger kan vi tidfeste bedre med ny teknologi. På den måten kan vi få ny kunnskap av gamle utgravninger.

– Kanskje klarer vi nå å bekrefte at murrester som ble gravd frem i 1903, virkelig var en del av biskopens borg som dermed blir større enn vi så langt har trodd, sier Håvard Hegdal, som ikke frykter at mye av Oslos historie blir tatt av toget.

• Et pavesegl fra middelalderens Roma fant veien til Oslo, og ble funnet i sølen i utgravningsområdet for noen uker siden.

– Nei, vi har gått nøye gjennom, funnet og katalogisert så mye at jeg tror det meste er under kontroll, sier Egil Lindhart Bauer.

Branner og tidens tann fjernet den gamle byen

Mens Pompeii ble begravet etter et kraftig vulkanutbrudd, er det tidens tann og hyppige branner gjennom mange århundrer som har fjernet alle spor av middelalderens Oslo fra jordens overflate.

Det er krevende å drive arkeologiske utgravninger i byer. Grovt regnet brant Middelalder-Oslo ned hvert 35. år, 14 ganger fra 1100-tallet til 1624. Hver gang raste mye sammen og en ny by ble bygget oppå den gamle. Alle disse kulturlagene, de er to, tre meter tykke, må arkeologene møysommelig grave seg gjennom. Det er krevende, det er mye som skal registreres på vei nedover.

– Vi er et veldig tregt rivebyrå, smiler Hegdal.

• Her kan du lese mer om NIKUs Follobaneprosjekt.

Kjelleren som nå blir gravet frem, skjuler mange hemmeligheter.

Steinkjellerens hemmeligheter

– Ja, vi vet ikke hva den er blitt brukt til opp gjennom århundrene, men vi tror at den har vært lager. Det ser også ut til at den har vært stall eller fjøs, og så igjen blitt brukt av mennesker. Når vi får analysert organisk materiale, kan vi forhåpentligvis si mer. Men bare det å finne et godt bevart tregulv fra, sannsynligvis – det er ikke datert ennå, 1200-tallet i en kjeller vi ikke visste eksisterte, er stort.

• En 700 år gammel gullring ble funnet i Bjørvika. Kanskje har den tilhørt Dronning Eufemia?

– Hva var oppå kjelleren?

– Ingenting er igjen av det, så vi vet ikke. Det kan ha vært en trebygning, eller flere opp gjennom årene og brannene. Murene er staselige, og så brede og solide at de sannsynligvis har båret et murhus. Hittil har vi trodd at det før reformasjonen var forbeholdt konger og mektige geistlige å bo i murhus, men det kan være feil. Dette har ligget inntil bispeborgen, men vi tror ikke det har tilhørt den. Et hus med så sentral plassering i byen og steinkjeller kan ha tilhørt en rik og mektig privatperson, sier Bauer.