Oslo

Unike Sagene

Definerer vi boligbegrepene pietetsfullt, rommer Sagene både Nord-Europas første frittstående boligblokker, Norges første drabantby og Oslos første hageby.

Vår oslohistoriske jubileumsvandring starter på Gråbeinsletta rett foran Sagene kirke. Foto: Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Etter 1800-tallets mange små og usunne industriarbeiderboliger kom det rundt år 1900 nye tanker om leiegårder der beboerne burde bo i lys og luft. Men fortsatt ble det bygget i kvartaler, frem til arkitekt Kristen Rivertz i 1912 foreslo å bygge leiegårder med frittstående bygningskropper, godt adskilt og slik at det kom inn maksimalt med lys mellom dem.

Tidlig på 1900-tallet var dette utenkte tanker i Nord-Europa, så europeiske arkitekter valfartet til Sagene for å følge byggingen av de 15 frittstående blokkene som ble reist på jordene rett ved Sagene kirke.

Det offisielle navnet var Det Rivertzke Boligkompleks, men det kalles bare «River’n» på folkemunne.

Les også: Klingenberg kino markerte slutten for Vika som nedslitt forlystelsesstrøk

Det Rivertzke kompleks på Sagene i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen/Wikimedia Commons

Første drabantby

Pr. definisjon skal en drabantby ha boliger, service og en viss avstand til hovedbyen, samt lokale arbeidsplasser. Mens 1950-tallets drabantbyer oppfylte bare de tre første kravene, utviklet Sagene seg til en ekte drabantby flere hundre år tidligere, da oppgangssagen ble tatt i bruk langs Akerselva.

Da måtte sagarbeiderne bosette seg i nærheten, og med en egen skole i Biermannsgården fungerte sagarbeiderkolonien fra 1600-tallet av som en selvstendig provinsby utenfor Christiania.

I dag ligger fortsatt sagarbeidernes gamle selvbygde småhus langs Maridalsveien. De vitner om et lite sagarbeidersamfunn som kan kalles en drabantby, og som til og med fikk navn etter grunnlaget for det lille nye bysamfunnet.

Fortsatt ligger Sagenes lille sagarbeidersamfunn med sine selvbygde småhus langs Maridalsveien og forteller om en fortid som Norges første drabantby. Foto: Leif Gjerland

Første hageby

Rundt 1900 lanserte den britiske byutvikleren Ebenezer Howard tanken om et nytt bysamfunn der arbeiderne skulle bo i sunne omgivelser og eie sine egne boliger omgitt av arbeidsplasser, butikker og tjenester.

Ideen om det han kalte «Garden city», spredte seg blant annet til Kristiania, der hagebyer og egne-hjem-bevegelsen dessuten skulle gi hver familie sin egen inngang og « … derved at afvende enhver Fare for den sociale Revolution».

Kristianias første riktig organiserte hageby kom i 1914 da Myrens Verksted på Sagene bygde en gruppe med 25 småhus langsetter Arendalsgata og solgte dem til arbeiderne. Og de selveide husene var anlagt helt etter boken, med den store Myraløkka som felles grøntområde.

Jubileumsvandring

Siden dette er «Oslo FØR»-spaltens artikkel nr. 400, inviterer vi Aftenpostens lesere til en gratis jubileumsvandring nettopp i «Unike Sagene». Vandringen starter torsdag 11. oktober kl. 18.00 på Gråbeinsletta foran Sagene kirke.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Byutvikling
  3. Oslo
  4. Arkitektur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Oslo før: Slik ble byens «antirevolusjonære» hagebyer til

  2. OSLO

    Sommerturer: I Uelands gate krysser vi den gamle grensen mellom Oslo og Aker – og mellom øst og vest

  3. OSLO

    Han var mannen bak kommunens skryteprosjekt. Området er nesten uforandret i dag.

  4. OSLO

    Oslo før: Gråbeingårdene startet som slum, men i dag står de for kvalitet

  5. OSLO

    Oslo før: Hester og folk til fots svettet seg opp bakkene til Ekeberg før trikken og bilen gjorde det enklere, for opp skulle vi!

  6. OSLO

    Oslo før: Frid Ingulstads «Sønnavind» er et viktig kapittel i fortellingen om Akerselva på 1900-tallet