Oslo

Her ligger furutreet som «ikke skulle berøres»

Furutreet var stort og flott. Men det sto i veien for enda et hus. Dermed måtte treet dø, selv om det var vernet.

Det sto uttrykkelig at furutreet i Midtoddveien 3 «ikke skulle berøres». Slik gikk dét.
  • Stein Erik Kirkebøen

I Midtoddveien på Kjelsås skal en utbygger sette opp to nye hus på en tomt hvor det tidligere sto ett. Dette hadde vært enkelt, hvis det ikke var for et furutre.

I igangsettingstillatelsen var kravet at «furutreet ikke skulle berøres».

Lagt i bakken sist uke

Denne forutsetningen er brutt; treet ble lagt i bakken med gravemaskin i forrige uke. Dermed får utbyggeren plass til hus nummer tre på tomten.

Plan- og bygningsetaten har reagert med å frata maskinkjører Bjørn Furu ansvarsretten inntil saken er endelig avgjort. Han har klaget på avgjørelsen, som han mener er feilaktig. Utbygger Espen C. Fasting er enig:

– Det er ikke Furu som er ansvarlig for fellingen av treet. Det er jeg, som byggherreansvarlig, som er ansvarlig for fellingen av treet.

  • Dette er ikke første gang Fasting skaper bølger i villahager. Her ble det ordentlig hurlumhei.

Det var du som brøt forutsetningene?

Slik så furuen ut før byggearbeidene begynte.

– Planen var at treet skulle stå to meter fra det nye huset. Etter at vi hadde gravd og sprengt i tre uker, ble det klart at det ikke gikk, og at treet representerte en fare for omgivelsene. Det kunne velte. Av HMS-hensyn måtte vi ta det ned.

Uten å kontakte planmyndigheten?

– Hadde vi visst at treet ville representere en fare, hadde vi søkt om å få felle det i forkant. Den søknaden ville vi fått innvilget, det skjer rutinemessig under bygging i ytre by. Treet var ikke vernet, men det kommer inn under en generell bestemmelse om at trær i ytre by med stammeomkrets på mer enn 90 cm skal søkes bevart. Hadde vi søkt om tillatelsen vi ville få, ville behandlingen fort tatt et par måneder og vi måtte ha stoppet byggearbeidene, sier Fasting.

(Plan- og bygningsetaten skriver i en e-post til Aftenposten at trær som det som ble felt i Modtoddveien, har status som vernet).

20 saker med ulovlig hugst

Plan- og bygningsetaten har opplevd lignende tidligere:

– Vi ser i noen saker at forbudet mot å felle trær ikke blir overholdt. Pr. i dag har vi ca. 20 saker hvor det i ulik grad er foretatt ulovlig hugst. Årlig får vi ca. 400 ulovlighetssaker, skriver Per-Arne Horne, avdelingsdirektør for byggeprosjekter i Plan- og bygningsetaten, i en e-post til Aftenposten.

Hvordan kan dere reagere på ulovlig trefelling?

Gravemaskin møter trær mange steder. Som regel går det som i Midtoddveien: Gravemaskinen vinner.

– Vi kan pålegge å plante nye trær, og vi kan ilegge tvangsmulkt dersom dette ikke blir utført. Vi kan også gi et overtredelsesgebyr. I 2017 hadde vi få saker hvor vi sanksjonerte, men i det siste halvåret har vi opplevd en markant økning i antall ulovlige trefellinger som meldes inn til oss. De vil bli fulgt opp videre.

Er det lettere å få tilgivelse enn tillatelse?

– Søknader som sendes i etterkant av vedtak om ulovlig tiltak, behandler vi på akkurat samme måte som vi behandler vanlige søknader hvor arbeidene ikke har startet. Men det er vanskelig å kreve eksakt tilbakeføring når det gjelder trær som allerede er hugd ned.

Gevinsten er større enn gebyret

– Hvor høye gebyrer kan dere ilegge?

– Statens byggesaksforskrift åpner for at vi ved særlig alvorlige overtredelser kan gi gebyr på inntil kr 400.000 kroner. Vi skulle nok sett at beløpene var høyere, da gevinsten ved å gjøre noe ulovlig kan være større enn beløpet vi kan kreve i gebyr.

Er det så farlig om et og annet tre må gi plass for nye boliger?

– I enkelte saker tillater vi å hugge trær i forbindelse med nybygg, men bevaring av trær er et av de viktige momentene vi vurderer i en byggesak. I et klimaperspektiv er trærne viktige også med tanke på håndtering av overvann, og vi legger stor vekt på å bevare dem. Oslo ønsker å beholde sitt grønne preg. Det er viktig å ta hensyn til trærne når vi godkjenner plassering av ny bebyggelse.

Lønnsomt å presse grenser

Er det et generelt problem at utbyggere presser grenser?

– Eiendoms- og boligprisene i Oslo er i dag så høye at det er mye penger i å bygge ut eiendommer med maksimal utnyttelse. Vi er derfor ofte i dialog med utbyggerne som vil utfordre politiske vedtatte høyder og utnyttelse, svarer Horne.

Les mer om

  1. Byutvikling