Oslo

Oslo før: Skriften på veggen

Hus i den nye by Christiania måtte bygges i mur. Veggene ble sikret på utsiden med ankerjern som godt kunne brukes til den vakreste dekor, mente Christianias borgere.

Tollbugata 19: Dette er egentlig juks; det er bare kjelleren som er fra 1687. Resten av huset kom ca. 150 år senere. Foto: Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

I 1624 tvang Christian IV folk i middelalderbyen Oslo til å bosette seg i en ny by på den andre sida av Bjørvika. Men i den nye byen Christiania ble det bygget helt annerledes enn med den gamle lafteteknikken folk var fortrolig med fra middelalderbyen de forlot.

I Christiania bestemte nemlig kongen at det skulle det bygges « … paa danske Maneer mellem Stænger muret», det vil si som bindingsverkshus, som var lite brukt i Norge frem til da.

Det var bra at ikke Peter Grüner hadde et lengre navn, for da hadde han måttet bygget en enda lengre bygning i Rådhusgata 11. Foto: Leif Gjerland

Fortsatt prydet med ankerjern

I middelalderens lafteteknikk holdt trestokkene veggene på plass siden de var bundet sammen i hverandre på alle hjørner. Murbygningene som Christiania skulle bygges opp med, krevde en annen måte å hindre at veggene gled ut.

Tro mot tradisjonen prydet man med ankerjern da Rådhusgata 28 fra 1666 ble slått sammen med nabobygningen og gitt felles fasade 250 år senere. Foto: Leif Gjerland

I alle gulv oppover i etasjene ble det derfor lagt inn lange jernstenger i bjelkelagene. De ble forankret på yttersidene og var det eneste som syntes utenpå muren. Jernstengene ble på ingen måte forsøkt holdt skjult. De kunne jo brukes til årstall, initialer og annen dekor og derved gi murbygningene litt ekstra verdighet.

Christiania hadde seks bygater på tvers og tre langsgående gater, som i dag heter Rådhusgata, Tollbugata og Prinsens gate.

Selv om navnene har endret seg, er dagens gateløp de samme. Og hever man blikket når man går opp og ned de tre langgatene, vil man se at en god del bygninger fortsatt er prydet med ankerjern fra 1600- og 1700-tallet. I tillegg vil man oppdage at tverrgatene er utstyrt på samme måte.

Veggen i Kongens gate 1 prydes av bokstavene MHS og AMB. Byfogd Mads Haraldssøn og hans hustru Annechen Mechlenburg brukte murankrene til å skrive initialene sine. Foto: Leif Gjerland

Minnepark for en fremmed byggeteknikk

Et par gode eksempler ligger i Kongens gate og i Rådhusgata. Kongens gate 1 ble bygget i 1638 for byfogd og trelasthandler Mads Haraldssøn. Da bygningen to år senere fikk en annenetasje, måtte man sikre den forhøyede ytterveggen med ankerjern. Da brukte byfogden og hans hustru Annechen Mechlenburg murankrene til å skrive initialene sine, MHS – AMB.

Som mange andre steder i Christiania, må initialer tolkes. Selv om man kjente betydningen den gang, var det ikke sikkert at ettertiden ville klare å tyde hva de enkeltstående bokstavene skulle fortelle. Den kongelige myntmester Peter Grüner sikret seg mot slik ettertidens glemsel ved å stave hele navnet i ankerjernene i Rådhusgata 11.

Et enkelt system med jernstenger inne i muren skulle gjøre veggene stødige. Stengene måtte sikres på utsiden med ankerjern, det eneste man så. Foto: Illustrasjon: Altomhus.dk

En nysgjerrig rusletur nedover fra Christiania torv er derfor som å gå gjennom en minnepark for en fremmed dansk byggeteknikk. En byggeteknikk som en gang gjorde at de huseiende borgerne kunne skrive på veggen på dansk og dannet vis.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo
  3. Arkitektur