Planen er klar – slik blir nye Oslo sentrum
Smale kjørebaner og brede fortau, flere sykkelfelt og mange nye gågater. Det er fasiten i den nye reguleringsplanen for sentrum.
Kjernen i Bilfritt byliv-prosjektet er en ny reguleringsplan for sentrum, som er klar nå. Her avgjøres statusen til hver eneste bygate.
Dette er hovedtrekkene i forslaget:
- Gågatenettet utvides. Tre nye tverrforbindelser – Olav Vs gate, Øvre Slottsgate og Kirkegata – skal knytte Karl Johans gate sammen med sjøen. I tillegg kommer nye, kortere gågatestrekninger. Totalt blir det en dobling fra i dag.
- Flere nye torg. Både Rådhusets borggård (Fridtjof Nansens plass), Tullinløkka og Hambros plass er foreslått regulert til torg – altså ikke tillatt for personbiltrafikk og med sterke begrensninger ellers.
- Kollektivgater. Mange av strekningene øst-vest forbeholdes kollektivtrafikk. Det er slik allerede, gjennom skilting, men nå kommer det inn i reguleringsplanen.
- Fotgjengerprioriterte gater. De fleste gater ellers er foreslått som «torggate». Det blir den nye normalen. Det er en ny og fleksibel form for regulering, som for eksempel kan innebære enveiskjøring, smal veibane og brede fortau.
- Store begrensninger i privatbilismen. Det blir tre måter å kjøre inn i sentrumskjernen: én østfra, én vestfra, samt via Vippetangen. Man låses til et enda mer begrenset kjøremønster enn i dag.
- Sammenhengende sykkelnett. Mens indre by ellers har fått mye ny sykkeltilrettelegging i senere år, gjenstår mye i sentrum. Det forsøkes løst.
Reguleringsplanen som er klar nå, har vært arbeidet med i flere år. Byrådet behandler den over nyttår. Deretter skal bystyret behandle den. Går alt etter planen, blir den vedtatt før sommeren.
Motortrafikken nederst
– Dette har gått fra en visjon til noe håndfast. Nå er planen her, sier en fornøyd byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).
Hun forklarer at normen tidligere har vært at man kan kjøre alle steder, og at alt er regulert som vei, med mindre det er gjort unntak. Nå blir det motsatt.
– Vi har hittil ikke hatt hele verktøykassen som trengs for å få til alt vi ønsker. Det er for eksempel ikke tillatt med egne sykkelfelt i regulerte gågater, sier Marcussen.
Der kommer den nye, fleksible «torggate»-reguleringen inn. Den kan også brukes til å lage gågater, men med sykkeltilrettelegging. Dermed kan det vise seg at Oslo får flere nye gågater enn den doblingen det hittil er lagt opp til.
Nylig fikk Oslo dessuten tillatelse fra staten til å teste skiltet «innkjøring forbudt – bortsett fra med handicap-tillatelse». Det fantes ikke før.
LES OGSÅ: Her er dommen – Dette mener Oslo-folk om Bilfritt byliv
Mye skjer allerede i 2019
På flere punkter har byrådet forskuttert den nye reguleringsplanen.
- Arbeidet med å gjøre Dronningens gate til en såkalt forgjengerprioritert gate, som Torggata er i dag, er allerede i gang.
- For tre uker siden ble det kjent at en rekke gater i sentrumskjernen får sykkelfelt i 2019.
- I sommer fikk sentrum nytt kjøremønster. Alle muligheter for lovlig gjennomkjøring forsvant. I stedet må man via E18 eller Ring 1.
- Allerede neste år skal de to første strekningene bygges om til gågate. Pengene ble bevilget av bystyret i budsjettet for 2019.
– Vi foreslår i tillegg å gjøre Kirkegata om til gågate. Det er et av de virkelig store grepene i reguleringsplanen. Da kan Oslo få en ny, lang fotgjengerakse, på tvers av Karl Johan, sier Marcussen.
Selv om deler av utrullingen av reguleringsplanen er i gang, vil en god del først skje etter valget. Men byrådet legger opp til en rask gjennomføring. Forprosjekteringen for flere gater, blant annet Akersgata og Kirkegata, starter neste år.
