Da Høyblokka ble bygget

De lærde strides om Høyblokka bør rives. Her er bildene fra da Oslos for tiden mest omdiskuterte blokk ble bygget.

Den såkalte Y-blokken, med adresse Akersgata 44, fotografert 23. september 1969. Bygget ligger delvis over Arne Garborgs plass. I bakgrunnen Høyblokken (H-blokka), som sto ferdig i 1958.
Fra kjørepassasjen i Høyblokken. Veggutsmykning av Kai Fjell.
Kong Olav besøker det nye regjeringsbygget.
Ved arbeidstidens slutt, 1962. Passasje under høyblokken.
Statsrådssalen i høyblokken, 1959. På veggen Hannah Ryggens bildevev "Trojansk hest".
Statsminister Einar Gerhardsen på plass i sitt nye kontor i høyblokken, 1958.
Høyblokken bygges, 1957. Militærhospitalet i forgrunnen.
Rikshospitalets gamle allé mot Høyblokken, ca 1960.
Det gamle Rikshospitalet på Regjeringskvartalets tomt, sett fra Trefoldighetskirkens tårn, 1867.
Vestibyle i Høyblokken, 1959. Veggteppet er Hannah Ryggens "Vi lever på en stjerne".
Militærhospitalet rives ved Høyblokka i 1962.
Ett av Pablo Picassos kunstverk sandblåses på en av veggene i Høyblokka i juni 1958.
En bygningsarbeider jobber med gulvet i trappeoppgangen. I bakgrunnen et av de sandblåste kunstverkene der Picasso er kunstneren.

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Denne gang handler bildeserien om bensinstasjoner.

Se de gamle fotografiene i bildekarusellen over.

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post!


Skal Høyblokka og andre skadede bygningene i regjeringskvartalet rives eller bevares? Det har vært det store spørsmålet de siste ukene etter at konsulentselskapene Metier, Opak og LPO arkitekter i slutten av juni la frem en rapport om fremtiden til regjeringskvartalet.

Konsulentselskapene anbefalte i sin rapport å rive Høyblokka, og heller bygge et nytt regjeringskvartal hvor alle departementene utenom Forsvarsdepartementet skal samles.

Også et flertall blant folket vil rive Høyblokka. I en undersøkelse utført på oppdrag fra VG tidligere denne måneden svarte 40 prosent at den bør rives, mens 34 prosent mener blokka bør få stå.

Ifølge Fornyings— og administrasjonsdepartementet må vi vente til rundt juletider i år før en endelig avgjørelse om Høyblokkas og regjeringskvartalets fremtid blir tatt.

Inspirert av fransk modernist

Da statsminister Einar Gerhardsen flyttet inn på sitt nye kontor i Høyblokka den 12. desember 1958 var det en moderne og flott bygning som ble tatt i bruk. Arkitekt Erling Viksjøs bygg var på hele 15 etasjer (to etasjer til ble bygget på i 1990) og var inspirert av den franske modernismeguruen Le Corbusier, med sine rette linjer og sandblåste naturbetong.

Les også

Kan denne flyttes?

Også kunsten i Høyblokka ble tillagt stor vekt, og det vakte stor oppsikt da den verdenskjente kunstneren Pablo Picasso, i samarbeid med sin norske venn Carl Nesjar, ble med på å utsmykke regjeringskvartalet. I tillegg har også de norske billedkunstnerne Inger Sitter og Kai Fjell vært med på utsmykningen av Høyblokka.

Protester fra Riksantikvaren

I 1969 sto Y-blokken ferdig. For å få plass til blokken hadde det gamle Empirekvartalet mellom Akersgata, Apotekergata, Grubbegata og Hospitalsgata blitt revet, etter mye debatt og protester fra Riksantikvaren.

Senere har også flere byggetrinn blitt lagt til i Regjeringskvartalet, og i dag består det av totalt ni bygninger med et samlet areal på rundt 180 000 kvadratmeter.

Så er spørsmålet om alle disse bygningene vil få stå, eller om vi om noen år vil få se et helt nytt regjeringskvartal.