Oslo

Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det.

Kun 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor, var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund.

Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund. Foto: Arve Henriksen

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Se boligdebatten fra Arendalsuka her:

- I verste fall står vi om 10 eller 20 år igjen med en boligmasse som ingen vil ha. Derfor må vi handle nå, sier Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund. Hun mener at det fortsatt bygges for mange boliger som ligner på eneboliger.

Det legges ikke nok opp til at folk vil bo alene. Tall fra SSBs folke- og boligtelling for 2016 viser at 38 prosent av nordmennene gjør akkurat det.

– Det er ikke urimelig å påstå at de leilighetene som bygges i dag, er ganske lik eneboliger, de er bare nedskalert. Utbyggerne legger ikke opp til at folk ønsker å leve annerledes.

Les også

I dette bofellesskapet deler beboerne kjøkken, terrasse og gjestehybel

Algard etterlyser derfor flere prosjekter hvor man kan få vist ulike modeller for hvordan vi kommer til å leve i fremtiden. Noen er allerede i gang. Svartlamoen og Bergsligata i Trondheim er noen eksempler. Vindmøllebakken i Stavanger et annet. Selvaagbygg har utviklet en type livsstilsboliger basert på servicen vi kjenne fra hoteller gjennom ekstra tjenester, opplevelser og trygghet.

Algards drøm er at vi bygger mindre enheter som er del av et bofellesskap, der fellesarealene deles og flere mennesker bor på færre kvadratmeter – bare alene. Da blir det også skarpere fokus på sosiale møteplasser.

Les også

Arkitektene lover yrende liv i nytt regjeringskvartal

– Vi bor ganske likt slik vi gjorde for 20 år siden, men verden har beveget seg fremover. Folk har andre behov og drømmer i dag. Derfor er det viktig at vi begynner å tenke annerledes med tanke på hvordan vi utvikler boliger. Vi trenger boliger som stemmer overens med de nye behovene i befolkningsmassen, sier Algard.

Torsdag arrangerer Aftenposten i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund en boligdebatt under Arendalsuka. Her møtes representanter fra boligbyggerne, eiendomsmeglerbransjen og Regjeringen for å diskutere hvorfor boligbyggingen ikke harmonerer med samfunnsutviklingen.

På Ensjø pågår det en omfattende byggevirksomhet av nye boliger. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Mange eneboliger

– Når du ser på boligmassen på landsbasis i dag, så domineres den av de mindre urbane boligtypene: eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Dette utgjør hele 74 prosent av den samlede boligmassen. Samtidig vet vi at andelen eldre øker, kombinert med at flere velger å bo lenger alene, og med dette følger behov for nye og kanskje annerledes boligtyper enn det vi er vant til, sier Algard.

Når folk begynner å leve annerledes, og dette ikke stemmer overens med den eksisterende boligmassen, kan det ifølge presidenten i NAL oppstå noen utfordringer, som eksempelvis ensomhet.

– Tidsbruksundersøkelse fra SSB viser at vi i dag er to timer mer alene pr. døgn enn vi var for 20 år siden. En del av sosialiseringen som tidligere skjedde i eneboligen med kjernefamilien, vil for mange som bor alene, skje på en annen måte i dag. Det stiller nye krav til boligene og omgivelsene, sier hun.

Svikter

Fra Oksenøya C på Fornebu Foto: OBOS

Og det er her hun mener boligbyggerne svikter. I Danmark har man kommet langt i å utvikle boligfellesskap basert på en delingsmodell. I tillegg til å eie sin egen private del har beboerne tilgang til felleshus med kjøkken, spisesaler, kino, lekeplasser, verksted og andre delingstilbud. Dette skaper sosiale møteplasser mellom beboere i alle aldre og med ulike behov.

Algard mener at vi gjennom å bygge nye typer boliger, vil kunne løse og forebygge nye samfunnsutfordringer, blant annet innenfor psykisk helse. Derfor må det i større grad stilles strenge krav fra kommunene overfor utbyggerne.

Svartlamoen i Trondheim

Har stor makt

– Utbyggerne sitter med stor makt med tanke på hva som bygges. Det gjør at de har et stort ansvar for hva slags boliger som kommer på markedet. Kommunene må se verdien i at arkitektur og boligbygging har noe med samfunnsstrukturen å gjøre. Og da handler det mer om bare antall enheter, sier hun.

Algard viser til stortingspartienes program foran høstens stortingsvalg. Her er det overveiende fokus på mengde og kvantitet.

– Nesten ingen nevner effekten av god boligbygging. Mange av dagens boligområder bygges for en ganske homogen befolkningsgruppe. Vi må unngå at vi sitter igjen med segregerte områder. Det å ha en generasjonsmiks skaper god sosial tilhørighet, sier hun.

I store byer som New York stiller myndighetene krav til utbyggerne for å sikre en blandet befolkningssammensetning.

– God boligbygging er god samfunnsutvikling. Her henger trivsel, sosial tilhørighet, bærekraft og økonomi sammen – men vi må planlegge helhetlig for å høste synergiene. Vi må lage omgivelser som vi vil trives i, sier NAL-presidenten.

Leilighetene ligger tett i tett på Sørenga i Oslo. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Støtte fra statsråden

Algard får støtte fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Boligene og bomiljøene må tilpasses folks behov. Det må være et mangfold av boliger som tar hensyn til at det blir flere enpersonhushold. Det samme gjelder utvikling av bomiljøer. Dette er en problemstilling jeg er opptatt av, og som ble drøftet i stortingsmeldingen Bærekraftige byer og sterke distrikter som ble lagt frem i vinter, sier Sanner.

Han viser til at mange kommuner allerede jobber aktivt for å skape gode lokalsamfunn med en variert boligmasse.

– Utbyggerne har også et samfunnsansvar i å skape gode boliger for hele befolkningen. Flere utbyggere har sett hvordan befolkningssammensetningen endres og ser derfor på muligheten for å skape boligområder med variert boligsammensetning og fellesskapsløsninger, sier Sanner.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Boligmarkedet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Direkte fra Arendal kl. 15: Eneboligen – hva skal vi med den?

  2. KULTUR

    I dette bofellesskapet deler beboerne kjøkken, terrasse og gjestehybel

  3. OSLO

    12 mastergradsstudenter fikk tidenes sommerjobb: Å forme en helt ny bydel.

  4. KULTUR

    – Bruk klageretten i fortettingsprosjekter!

  5. OSLO

    I dette bygget skal fremtidens boformer testes

  6. OSLO

    Byfortetting er ikke alltid positivt. En ny rapport vil bidra til bedre byutvikling.