Oslo

Da Nansen fikk rikfolk ut i påskefjellet

For hundre år siden var påskeferien forbeholdt fiffen fra storbyen, som leide seterstuer og gikk knallharde skiturer.

Påskegjestene ankommer gården Skinnarbøl i hesteslede i året 1900. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

  • Øyvind Bosnes Engen

Påsketur på Sarabråten i 1903. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

Nikkers og strømper preget påskemoten i 1912, skal vi dømme ut fra denne gjengen. Foto: Claus Riis-Johannessen/Oslo Museum

På begynnelsen av 1900-tallet var påskeferien forbeholdt de øvre sosiale lag. Slik kunne påskefeiringen i stuen arte seg i 1912. Foto: Claus Riis-Johannessen/Oslo Museum

Solveggen var et populært sted å tilbringe påsken på 1920-tallet så vel som i våre dager. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

I begynnelsen var det vanlig å leie seg inn på en seter i påskeferien. Denne turen ble foreviget på 1920-tallet. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

Påskeskitur anno 1934. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

Mor og sønn tar en matpause under påskeskituren i 1947. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Bergene stiller ut påskeegg i sin vindusutstilling i Karl Johans gate påsken 1951. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

En solskinnsdag i påskefjellet anno 1947. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Selv om den kristne påskefeiringen er blitt markert i rundt 1000 år her til lands, er tradisjonen med påskeferier til fjells langt yngre.

- Det begynte så smått rundt 1900. Det ser ut til å ha sammenheng med at fjellet ble mer tilgjengelig på grunn av jernbaneutbygging, og at man begynte å oppdage naturen, sier formidlingskonsulent Marit Odden ved Norsk Folkemuseum.

Det var ikke så lenge siden Den Norske Turistforening var blitt stiftet, og det var på denne tiden Fridtjof Nansen dro ut på ekspedisjoner.

— De første påskeferiene var ordentlig tøffe skiturer, sier Odden.

I begynnelsen var påskeferiene særlig et byfenomen, og det var i hovedsak borgere fra de øverste sosiale sjiktene som hadde tid og penger til å reise bort i påsken. På den tiden var det vanlig å leie seg en seter fra en bonde, ettersom disse sto tomme i vinterhalvåret. Også høyfjellshotellene begynte å dukke opp rundt forrige århundreskifte.

Hytteboom etter krigen

I løpet av mellomkrigstiden spredte påskeferievanene seg til bredere lag av befolkningen.

- Det skjer mye på 1930-tallet. Flere og flere får mulighet til å reise på påskeferie, noe som kan ha sammenheng med nye arbeidstidsbestemmelser. I 30-årene finner vi ukebladartikler om skikk og bruk på påskeferie, med problemstillinger av typen «kan ungdom av ulikt kjønn reise på påskeferie sammen?» , sier Odden.

Først etter andre verdenskrig skjøt hyttebyggingen fart, og påskeferiering på egne hytter tok i økende grad over for tradisjonen med å leie vintertomme seterstuer.

Hva så med de andre tradisjonene som hører påskeferien til? Appelsinen er ifølge Odden blitt beskrevet som nistemat på tur så tidlig som på 1930-tallet. Og etter en periode med matrasjonering under krigen, vendte appelsinen tilbake på 50-tallet, og befestet sin posisjon som selvskrevet påsketilbehør.

Plyndret tog på liksom

Påskekrimtradisjonens begynnelse tidfestes derimot til 1923, da Nordahl Grieg og Nils Lie under pseudonymet Jonathan Jerv ga ut romanen «Bergenstoget plyndret i natt!».

Romanen fikk stor oppmerksomhet, da Gyldendals annonse for boken på Aftenpostens forside 24. mars 1923 var til forveksling lik en ekte nyhetssak, og mange lesere lot seg lure.

ScreenShot084-WZwjrwyRVJ.jpg

- Deretter gikk det litt tid før tradisjonen satte seg: Jeg har funnet boktips til påsken 1947, der alt er krim, mens NRK begynte å sende påskekrim på 70-tallet, sier Odden.Mens påskekrimmen er et særnorsk fenomen, har andre påskefenomener, som eggdekorasjoner og påskeharen, lange tradisjoner også i andre deler av verden. Både de eldre utbredte skikkene og de nyere særnorske påskevanene kan oppleves på Folkemuseet hver dag i ferien — på programmet står både påskekrim og maling av påskeegg.

  1. Les også

    Stasjonen som kom ... og forsvant

  2. Les også

    Historiske Osloby: Da OL kostet 10 millioner

  3. Les også

    Historiske Osloby: Antikk informatikk

  4. Les også

    Majorstuen badet ikke i luksus

  5. Les også

    Da rulletrappen kom til Norge

  6. Les også

    Oslos eldste apotek blir borte

Relevante artikler

  1. FORELDRELIV

    Seks ting du kanskje ikke visste om påsketradisjonene

  2. REISE

    Hvorfor har vi egentlig vinterferie?

  3. BYLIV

    Oslopåsken byr på mer enn Kvikklunsj og appelsin. Her er vår store påskeguide

  4. OSLO

    10 tips for helgen

  5. KULTUR

    Kjente skuespillere vil lenke seg foran NRK-studio

  6. REISE

    Derfor har vi den «mystiske» vinterferien