Sorry, Lambertseter: Dette var Oslos første drabantby
Det er en opplest og vedtatt sannhet at Lambertseter er Oslos og Norges første drabantby. Men Etterstad kom nok minst to år tidligere.
Helt fra 1878 gikk Oslos grense mot Aker omtrent langs det vi i dag kjenner som «Ring 2». Med et årelangt dårlig samarbeidsklima kommunene imellom, hadde Oslos boligsituasjon imidlertid vokst seg stadig mer beklemmende.
Men etter krigen var samarbeidet atskillig bedre, og i 1948 ble Aker og Oslo slått sammen. Derved kunne utbyggingen av det nye stor-Oslo ta til på store jorder utenfor byen.
- **_Mange steder i Oslo har forandret seg kraftig gjennom årene. Kan du gjette hvilket fjongt område som en gang ble omtalt som
«et forlatt Vrak, en Pøl, et Rede for Usedelighet og Fordervelse»
?_**
«Lys og luft»
Der vokste det frem egne små byer, der frittliggende boligbygg ikke lå i kvartaler som i byen, men på romslige tun. Det var aldeles unorsk og nytt: Her rådet prinsippet «lys og luft», for her i drabantbyene skulle «det sunne mennesket» få leve og utvikle seg.
Lambertseter har i alle år hatt ord på seg for å være Oslos og Norges første drabantby. Der ble de første spadetakene tatt i 1950. Men på slutten av 1940-tallet skjedde det noe som nok fratar Lambertseter denne historiske tittelen: For siden sammenslåingsprosessen innebar tidkrevende formaliteter, måtte Oslo gjøre noe med boligmangelen. Raskt.
Snø i Oslo er selvfølgelig ikke noe nytt:
Se bildene fra da snøplogen hadde fire ben
Med begrunnelse i byplanlegger Harald Hals’ visjoner, ble Etterstad i all enkelthet innlemmet i Oslo allerede i 1946, sammen med Bekkelaget og øyene. Ingen protesterte; grunnen var Oslos kjente plassmangel, og Etterstad lå på alle måter hendig til. Under krigen hadde tyskerne brukt området til en fangeleir for russiske og serbiske krigsfanger, og bygget mange brakker.
Mer om historiske Oslo:
Slik havnet fiffen på Frogner
Norges første høyhus
Dermed, i påvente av tidkrevende kommunesammenslåing og utbyggingen av Lambertseter, ble tyskerbrakkene ryddet vekk, og det ble i stedet bygget 58 «drabantbyblokker».
De var samlet i fire OBOS-borettslag, der Etterstad Nord kom som det første, bygget ferdig mellom 1946 og 1949. Innimellom de mange helt like tre— og fire-etasjers blokkene ble det dessuten bygd fire punkthus som høyhus, de første i Norge.I definisjonen av en drabantby, heter det bl.a. at drabantbyen godt kan ligge i periferien av en større by. Gjør ikke det Etterstad til landets første drabantby? Og hva med Keyserløkka, der tre borettslag ble oppført fra 1948? Riktignok som nær nabo til boligområdet Lille Tøyen hageby fra 1930-tallet, men likevel i god avstand til Oslo.
