Oslo

Sorry, Lambertseter: Dette var Oslos første drabantby

Det er en opplest og vedtatt sannhet at Lambertseter er Oslos og Norges første drabantby. Men Etterstad kom nok minst to år tidligere.

Fra byggingen av OBOS-blokkene på Etterstad i 1949. I forgrunnen er et av Norges første høyhus under oppføring. En tysk SS-leir for russiske krigsfanger ble revet for å gi plass til nybyggene. Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Helt fra 1878 gikk Oslos grense mot Aker omtrent langs det vi i dag kjenner som «Ring 2». Med et årelangt dårlig samarbeidsklima kommunene imellom, hadde Oslos boligsituasjon imidlertid vokst seg stadig mer beklemmende.

Men etter krigen var samarbeidet atskillig bedre, og i 1948 ble Aker og Oslo slått sammen. Derved kunne utbyggingen av det nye stor-Oslo ta til på store jorder utenfor byen.

  • **_Mange steder i Oslo har forandret seg kraftig gjennom årene. Kan du gjette hvilket fjongt område som en gang ble omtalt som
Les også

«et forlatt Vrak, en Pøl, et Rede for Usedelighet og Fordervelse»

?_**

«Lys og luft»

Der vokste det frem egne små byer, der frittliggende boligbygg ikke lå i kvartaler som i byen, men på romslige tun. Det var aldeles unorsk og nytt: Her rådet prinsippet «lys og luft», for her i drabantbyene skulle «det sunne mennesket» få leve og utvikle seg.

Obos-blokker på Etterstad, 1951. Foto: Wilhelm Råger / Oslo museum

Lambertseter har i alle år hatt ord på seg for å være Oslos og Norges første drabantby. Der ble de første spadetakene tatt i 1950. Men på slutten av 1940-tallet skjedde det noe som nok fratar Lambertseter denne historiske tittelen: For siden sammenslåingsprosessen innebar tidkrevende formaliteter, måtte Oslo gjøre noe med boligmangelen. Raskt.

Snø i Oslo er selvfølgelig ikke noe nytt:

Les også

Se bildene fra da snøplogen hadde fire ben

Med begrunnelse i byplanlegger Harald Hals’ visjoner, ble Etterstad i all enkelthet innlemmet i Oslo allerede i 1946, sammen med Bekkelaget og øyene. Ingen protesterte; grunnen var Oslos kjente plassmangel, og Etterstad lå på alle måter hendig til. Under krigen hadde tyskerne brukt området til en fangeleir for russiske og serbiske krigsfanger, og bygget mange brakker.

Mer om historiske Oslo:

Les også

Slik havnet fiffen på Frogner

Norges første høyhus

Dermed, i påvente av tidkrevende kommunesammenslåing og utbyggingen av Lambertseter, ble tyskerbrakkene ryddet vekk, og det ble i stedet bygget 58 «drabantbyblokker».

Det er et umiskjennelig drabantbypreg over Etterstad, der første borettslag ble bygget mens Lambertseter fortsatt var på tegnebrettet. Foto: Leif Gjerland

De var samlet i fire OBOS-borettslag, der Etterstad Nord kom som det første, bygget ferdig mellom 1946 og 1949. Innimellom de mange helt like tre— og fire-etasjers blokkene ble det dessuten bygd fire punkthus som høyhus, de første i Norge.I definisjonen av en drabantby, heter det bl.a. at drabantbyen godt kan ligge i periferien av en større by. Gjør ikke det Etterstad til landets første drabantby? Og hva med Keyserløkka, der tre borettslag ble oppført fra 1948? Riktignok som nær nabo til boligområdet Lille Tøyen hageby fra 1930-tallet, men likevel i god avstand til Oslo.

Flere artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Ingen andre steder i Norge finnes det et like merkverdig, originalt og radikalt boligprosjekt som Romsås

  2. HISTORIE
    Publisert:

    Områdene skulle løse Oslos problem. Så var det som om de ble Oslos problem. Hva skjedde?

  3. OSLO
    Publisert:

    Sommerturer: I Uelands gate krysser vi den gamle grensen mellom Oslo og Aker – og mellom øst og vest

  4. OSLO
    Publisert:

    Slik kan Oslos nye by i byen bli

  5. OSLO
    Publisert:

    Drabantbyene vokser igjen, men arkitektprofessor advarer

  6. OSLO
    Publisert:

    Nå er hver fjerde Oslo-bil ladbar. Sjekk hvor det er størst behov for nye ladestasjoner.