Oslo

Arkeologer skal grave frem Oslos middelaldersentrum

Over 30 arkeologer skal det neste året grave seg ned i grunnen rundt Bispeborgen. Resultatet kan snu opp ned på hva vi tidligere har trodd om Oslos byhistorie.

Arkeolog Håvard Hegdal og NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning har i flere år jobbet med utgravinger i forbindelse med Follobaneprosjektet. Ingen har vært så store som den som nå settes i gang.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

– Det er siste sjanse for å finne ut av helt sentrale ting rundt historien til middelalderbyen i Oslo. Derfor hviler det et stort ansvar på oss for å få dokumentert dette på en ordentlig måte for ettertiden, sier arkeolog Håvard Hegdal ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning).

I nesten ett år skal over 30 arkeologer jobbe seg centimeter for centimeter på over 400 kvadratmeter stort område rett sør for Ladegården i Oslo. Utgravingene skjer i forbindelse med Follobaneprojektet og etablering av en jernbanekulvert under Bispegata i Gamlebyen.

Utgravingsprosjektet har et maksimal kostnadsramme på 92 millioner kroner, av et totalbudsjett på 23 milliarder for hele Follobanen-utbyggingen.

– Deler av dette området er blitt gravd ut tidligere. Derfor vet vi sånn cirka hva vi kommer til å finne. Dette er tross senteret av den gamle middelalderbyen, et av de arkeologisk best bevarte områdene i hele landet, sier Hegdal.

De samarbeider tett med Bane NOR, som er tiltakshaver for utbyggingen, og entreprenøren Condotte.

Datidens Karl Johan

Rett sør for Ladegården skal utgravingene finne sted.

De første gravemaskinene gikk i gang onsdag denne uken. Etterhvert som det øverste jordlaget blir fjernet og den nåværende broen rett sør for Ladegården blir revet, vil arbeidsredskapene minske i omfang når arkeologene setter i gang.

Utgravingsområdet omfatter noen av landets viktigste og mest innholdsrike arkeologiske lokaliteter.

  • Fant hundretalls menneskeknokler under nye Follobanen

Tidligere forskning har vist at Bispeallmenningen, gaten som gikk fra Oslo torg og bispeborgen i øst til Bispebryggen i vest, var datidens Karl Johan. I forbindelse med utgravinger som ble gjort i 1954, ble det blant annet funnet rester av trebrolegging. Nå kan den nye utgravingen gi nye svar.

– Disse stokkene ble gjenfunnet ved en tilfeldighet på bymuseet i Oslo, uten at noen helt visste hva dette var. Vi har forsøkt å sette dem sammen, men de ser relativt stusslig ut. Blant annet har rundsiden av stokkene ligget opp. Det er liksom ikke den svungen man ville ha trodd en hovedgate ville ha, sier Hegdal.

Ny opptegning

Derfor vil de kommende utgravingene kunne avdekke om det faktisk fantes at gateløp som gikk på tvers gjennom hele feltet, eller om dette var deler av noe helt annet.

– Hvis dette ikke stemmer, så er vi nødt til å tegne om hele bildet av middelalderbyen. Da er vi nødt til å gå tilbake til de historiske kildene for å se hva man har tolket feil, og prøve å forstå mer av geografien i middelalderbyen, sier Hegdal.

Les også

Bygger vikingskip som skal seile til Svartehavet

Gravemaskinene startet opp onsdag denne uken. Utover våren overtar arkeologene.

Tidligere utgravinger har også avdekket rester at det arkeologene tror må være rester av et enormt forsvarsverk.

– Vi vet at Biskopen hadde en egen borg her, men det er utrolig mye vi ikke vet om selve bispeborgen og hvor grensene gikk, sier Hegdal.

Da det for to uker siden ble gravd for spuntlinje ble det avdekket en tre meter dyp mur med store kampesteiner nede i bakken. Dette må være rester av et gigantisk forsvarsverk.

Dette kan også stemme overens med tidligere funn av ambrøstpiler i området vest for borgen.

Oslos gårdsnavn

Like viktig blir det om disse utgravingene vil kunne gi svaret på opphavet til Oslo. Navnet Oslo (Ósló, eller Ásló, i middelalder) er det altså fremdeles ingen som egentlig vet hva betyr eller hva kommer fra.

– «Gudenes slette» er vel beste alternativ, men det stemmer bare halvveis. Siden ingen norrøne tolkninger stemmer helt, er det rimelig å spekulere på om det kan være mye eldre, altså eldre enn vikingtid. Mye tyder på at navnet kommer fra en gård, som må ha ligget der Gamlebyen er nå, sier han.

Han understreker at arealet til middelalderbyen er omtrent tilsvarende en storgård.

– Teorien er altså at kongen opprinnelig eide gården, og delte den opp i parseller da byen ble anlagt på 1000-tallet engang, men vi kommer aldri til å finne ut hva navnet egentlig kommer av, sier Hegdal.

Les også

Stjernearkitekt: – Barcode er feilslått byutvikling

Trodde du Oslo kommer av oset ved Loelva? Navnet har sannsynligvis helt andre røtter.