Oslo før: Kongens og biskopens Oslo
To navn fra Oslos middelalderbys historie står fortsatt og lyser: bisp Nikolas Arnesson og Håkon 5. Magnusson.
Bisp Nikolas Arnesson bygde opp en baglerhær i Oslos bispeborg. Kong Håkon 5. Magnusson gjorde Oslo til landets «hovedstad».
Nikolas Arnesson var biskop i Oslo midt i den blodige borgerkrigen som herjet i Norge fra 1130 til 1240, da landet hadde mange menn som kjempet for å bli konge.
Selv om Nikolas’ mor var dronning, var ikke han et fullverdig kongsemne. I middelalderen kunne nemlig bare kongens sønner arve tronen.
Oslo før: Historien om byens ubrukte undergrunnsstasjoner
Bisp Nikolas mot kong Sverre
I stedet gikk Nikolas i prestelære og ble biskop av Oslo i 1190. Han trodde at han som Guds tjener kunne utrette mer enn som en krigersk konge.
«Ordet er kvassere enn sverd!» var mottoet til bisp Nikolas Arnesson av Oslo, men han valgte likevel sverdet da birkebeinerflokken fikk en leder ved navn Sverre. For som mange andre forsto Nikolas at Sverre var en løgnhals og en slu falskner da han – uten å ha vitner på det – påsto å være sønn av kong Sigurd Munn.
Imidlertid viste Sverre seg som en så stor strateg at det ga birkebeinerne mange seire. Han klarte å erobre tronen og tvang deretter sin fiende Nikolas Arnesson til å være med på kroningen i 1194.
Oslo før: Torggatas badepalass
Oslo blir baglernes by
Men den sterke bisp Nikolas Arnesson tok hevn. To år senere fikk han lyst Sverre i bann som en urettmessig konge, og han reiste samtidig en hærflokk i bispeborgen i Oslo for å bekjempe birkebeinerne.
Hæren hadde bispestaven som merke, og siden man på denne tiden kalte biskopens stav for «bagal», ble flokken kalt «baglere». Dermed fremsto de som Guds og Kirkens soldater med tilhold i Oslo bispeborg, som lå der Oslo ladegård ligger i dag.
Kong Håkon 5.s styringsby
Et av kong Sverres tippoldebarn ble født i 1270 og fikk navnet Håkon. Han var sønn av kong Magnus Lagabøte og ble den femte Håkon i den norske kongerekken.
Det skjedde i 1299, som ble et dramatisk år for unge Håkon. Først giftet han seg med den vakre tyske fyrstedatteren Eufemia før han senere på høsten overtok tronen etter sin eldre bror og ble kong Håkon 5. Magnusson.
Da hadde Håkon allerede i flere år vært hertug av Oslo-syssel og omtalt Oslo som «mitt hertugdømmes viktigste by» Og som konge flyttet Håkon 5. kongeverdigheten fra Bergen til Oslo og bygget der opp en gruppe med lokale rådgivere rundt seg. Det styrket Oslo som landets viktigste styringsby, det vi i dag kaller «hovedstad».
Oslo blir regjeringsby
Håkon 5. og Eufemia fikk bare ett barn, datteren Ingebjørg. Etter datidens regler var det bare ektefødte sønner som hadde arverett til tronen. Så da Eufemia døde i 1312, fryktet kong Håkon at landet lett kunne bli overtatt av fremmede makter når han døde sønneløs.
Derfor bestemte han i 1314 at prosten ved den kongelige Mariakirken skulle være «Rikets kansler til evig tid», dvs. fungere på vegne av kongen.
Dette ble i ettertid regnet som det første europeiske skritt i retning av en ny styreform der den personlige kongemakten hadde en «statsminister», altså noen som kunne styre landet for ham. Og siden Håkon hadde lagt dette embetet til Mariakirken i Oslo, stadfestet det vår by som landets styringsby.
