Foreslår kontroversielt grep: Vil løfte Oslo Konserthus i høyden

Oslo-Filharmonien ønsker seg nye lokaler på Filipstad. Et alternativt forslag om å bygge på det eksisterende konserthuset i Vika kan tvinge orkesteret til å bli der det er.

Det kan bli omkamp om hvor Oslo-Filharmonien skal holde til i fremtiden.

For tre år siden kunne Aftenposten avsløre at hotellkongen Petter Stordalen og hans mangeårige samarbeidspartner Anders Buchardt ønsket å investere 2,5 milliarder kroner i et flunkende nytt konserthus, hotell og kongressenter på Filipstad.

En artikkelserie i Aftenposten om tomme kulturbygg i Oslo i fjor høst satte arkitekt Geir Dyrvik på en helt annen idé:

Han mener det er fullt mulig å bygge på det eksisterende konserthuset i Vika i høyden.

Trenger et alternativ

– Jeg er ikke imot et nytt konserthus på Filipstad, men min motivasjon er at politikerne skal få enda et alternativ de kan vurdere, sier arkitekt Dyrvik, som er leder i Dyrvik Arkitekter.

– Jeg kan nesten umiddelbart si at dette kan bli billigere enn å bygge helt nytt på Filipstad. Samtidig er jeg veldig opptatt av å se på de faktiske mulighetene i de byggene som allerede finnes. Transformasjon av gamle bygg blir stadig viktigere. Det er ikke bare et byteknisk grep, det er også et viktig miljøpolitisk grep, legger han til.

Internasjonal trend

Ideen kan sammenlignes med det verdenskjente operahuset Elbphilharmonie i Hamburg, som er bygget på toppen av et gammelt lagerhus.

– Det finnes mange praktfulle eksempler utenlands med lignende transformasjon av gamle bygg. Det er fullt mulig å skape velfungerende bygg og kanskje en mer interessant arkitektur. Det har kanskje vært litt blodtåketenkning i iveren etter å bare bygge nytt, sier Dyrvik.

Ved å bygge en ny etasje på toppen av dagens konserthus vil Oslo-Filharmonien få en flunkende ny konsertsal med plass til 2100 tilskuere. Dagens sal rommer 1400 mennesker.

Et påbygg med en transparent fasade på toppen vil også gjøre konserthuset svært synlig over hele byen.

Arkitekten har allerede presentert skissene for blant andre byrådsleder Raymond Johansen (Ap), byrådsavdelingen for næring og eierskap, Plan- og bygningsetaten, samt de omkringliggende naboaktørene.

Ville sagt ja

– Det har vært veldig positive tilbakemeldinger. Nylig avgått leder i Plan- og bygningsetaten, Ellen de Vibe, svarte at hun hadde sagt nei til mange forslag om såkalte onfill-prosjekter. Dette var imidlertid et hun virkelig kunne anbefale, sier Dyrvik.

Dette bekrefter også de Vibe overfor Aftenposten.

Dyrvik Arkitekter har lang erfaring i å tegne ulike kulturbygg. Selskapet er blant annet samarbeidspartner på det nye nasjonalmuseet på Vestbanen.

Les også

Klager på riving av Y-blokken: – Alternativer er ikke utredet slik loven krever

– Det er to typer konsertsaler som gjerne bygges. Det er den tradisjonelle skoeskesalen, med scene i enden og publikum foran. Så har du arenasalen, som er en spennende form. Her sitter gjerne orkesteret i midten, mens publikum sitter rundt, slik blant annet Elbphilharmonie i Hamburg og The Walt Disney Concert Hall i Los Angeles har valgt, sier Dyrvik.

I forslaget til påbygg er det nettopp arenasalvarianten han mener vil egne seg godt på konserthuset.

– Trekantformen til dagens konsertsal er egentlig lite egnet til konserter, sier han.

Byråd for næring og eierskap, Marthe Scharning Lund, bekrefter at byrådet er blitt presentert for de nye planene.

– Jeg er glad for at styret i Konserthuset er fremoverlent og hele tiden vurderer hvordan Konserthuset kan utvikles og levere de beste løsningene blant annet for deres største leietager, Oslo-Filharmonien. Hvor Filharmonien til slutt velger å være, får tiden vise, men enn så lenge er jeg fornøyd med at styret ser på ulike konsepter for Konserthusets fremtid, sier byråden.

Les også

Full splittelse i byrådet om Sukkerbiten

Jørgen Roll, Oslo Konserthus’ administrerende direktør, bekrefter at de har forfulgt saken og orientert sine eiere.

– Da Dyrvik kom til oss med sitt forslag, tenkte vi at dette kunne være et alternativ. Dette er et prosjekt som ikke bruker en eneste ny kvadratmeter tomt, og det utnytter fellesskapets allerede utførte investeringer som det Oslo Konserthus og Røverstaden er, sier Roll.

Kaller det et luftslott

Oslo-Filharmoniens administrerende direktør Ingrid Røynesdal kaller planene for «et luftslott».

– Det Oslo-Filharmonien er opptatt av, er å få et godt bygg for vårt orkester og vårt publikum. Vi skal alltid være konstruktive, men dette prosjektet har svært mange utfordringer, både økonomisk og praktisk, sier hun.

Les også

Knut Olav Åmås om Oslos byutvikling: Byen som ikke vet sitt eget beste

Det sittende byrådet har nå presentert sin plan for Filipstad. Her er lagt opp til et nytt konserthus.

– Vi er opptatt av å ikke kommentere luftslott. Derimot har vi brukt mye tid på planene for et nytt konserthus på Filipstad, fordi vi ser stor realisme i nettopp det prosjektet. Nå har også politikerne lagt til rette for det. Hvis det viser seg at det er andre måter å skape gode løsninger for oss på, så skal vi se på det. Der vi er nå, så er dette ene prosjektet et luftslott, det andre er det realisme i, sier Røynesdal.

Tidligere kulturbyråd i Oslo, Hallstein Bjercke (V), har også sett skissene.

– Dette hadde blitt et utrolig flott konserthus og ville vært helt i tråd med strategien om å gjenbruke gamle bygg i stedet for bare å bygge nytt. Nå har vi vært gjennom noen år hvor vi har bygget mye nytt, og vi sitter igjen med endel kulturbygg som vi har en utfordring med å fylle med innhold, sier han.

Høyres byrådsleder Erling Lae Solberg er av samme oppfatning.

• Oslo-Filharmoniens styreleder, Kristin Skogen Lund, er også konsernsjef i Schibsted, som igjen eier Aftenposten.