Oslo

Hovedstadens glemte byelv

Snart er det tid for den årlige lysvandringen langs Alna, elven som er grunnen til at Oslo grodde frem som en havneby innerst i Bjørvika for ca. 1000 år siden.

Svartdalen er Indre Oslos eneste villmark, men til tross for navnet er den både åpen, lys og vennlig. Og ikke minst godt tilgjengelig med en ganske så nylaget turvei. Foto: Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Neset ved Alnas munning var et selvfølgelig valg for en trygg havn da Oslo ble til som en bosetting innerst i Bjørvika. Mange har kanskje lært på skolen at elven heter Loelven, men det var et påfunn i 1611. De nesten 15 kilometerne fra Alnsjøen til fjorden har alltid hett Alna.

  • LES OGSÅ: Urskog, sykkelsti og palmer: Her er de eksotiske turtipsene for deg som er i Oslo i høstferien.

Oftest hevdes det at Alna kommer fra norrønt «ǫln» som betyr albue, dvs. et bøyning mellom to ledd. Og det passer godt ut fra de mange buktningene Alna gjør der den slynger seg i såkalte meandersvinger i store våtmarksområder ved Smalvollen.

En meander? Det er en vid sving der elven renner så langsomt gjennom et flatt landskap at sand eller annet lett flyttbart materiale settes av på innsiden av svingen. Slik graver elven i yttersvingene og lager på den måten stadig større slynger i landskapet. Ta toget opp Groruddalen og se fenomenet når toget passerer forbi Smalvollen.

En sand- og leirrik dalbunn ga den arbeidsomme Alna anledning til å grave ut store svinger som ga den albue-navnet Alna. Foto: Lei Gjerland

Tatt av Frysja

En annen teori sier at navnet kommer fra det norrøne ordet «al», som kan bety vokse eller å bli flomdiger. Og det kan jo selvsagt en elv finne på å bli.

Uansett opprinnelse til navnet, minsket byelvens betydning da Oslos befolkning i 1624 ble flyttet fra den utbrente gamle middelalderbyen Oslo til den nye renessanseby Christiania. Da ble Frysja (senere «Akerselva») den viktigste elven, mens den første byelven Alna ble en ubetydelig utkant.

Svartdalen er Indre Oslos eneste villmark, men til tross for navnet er den både åpen, lys og vennlig. Og ikke minst godt tilgjengelig med en ganske så nylaget turvei. Foto: Leif Gjerland

En glemt industrielv

Mens landets første industriutvikling midt på 1800-tallet ga Akerselva hedersbetegnelsen «Norges industris mor», ble det snakket lite om Alna som med sitt 50 prosent høyere fall enn Akerselva hadde store fosser som Leirfossen på Grorud, Brynsfossen og Kværnerfossen. I sin glemte bakevje ble nemlig også Alna en betydelig industrielv og ga bl.a. kraft til Kværner, en av Norges største industribedrifter.

I dagens Oslo ligger nok fortsatt Akerselva nærmest vår by-bevissthet. Den fikk tidlig sin egen sang, sitt eget miljøparkprosjekt og sin egen fakkellysvandring. Kanskje det er på tide at vi også blir med på en lysvandring langs Oslos opprinnelige byelv?

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo
  3. Bjørvika