Oslo

Oslo kommune bygger omsorgsbolig som ikke kan brukes av multifunksjonshemmede

På nyåret skal fem multifunksjonshemmede etter planen flytte inn i nye omsorgsboliger på Berg gård. Etter mange års kommunikasjon med Nordre Aker bydel, viser det seg at boligene ikke er egnet for dem.

Pårørende Truls Thirud, Annelie Thirud og Britt Selanger på Berg gård. Her inne på et av badene, som fortsatt er under konstruksjon.
  • Louise Scharff Thommessen

Nordre Aker bydel tar ikke hensyn til hvordan det er nødvendig å utforme boliger for mennesker som trenger hjelp til det meste i hverdagen sin, hevder Hanne Svarstad. Hun mener det står en stor, «hvit elefant» på tunet på Berg gård - og den overskygger behovene til multifunksjonshemmede.

Svarstad har en multifunksjonshemmet datter på 20 år. Hun har fått tilbud om plass på en av de nye omsorgsboligene. Men boligen ikke er tilpasset datterens behov.

– Hvite elefanter er en betegnelse som ofte brukes om feilslåtte bistandsprosjekter, men som også passer godt her. Til tross for at vi snakker om boliger som bygges for multifunksjonshemmede, er de rett og slett uegnet for denne gruppen, sier hun.

Les Hanne Svarstads kronikk: De svakeste blant de utviklingshemmede og deres familier er satt på sidelinjen

Kommunen har bevilget 88 millioner kroner til å bygge leiligheter for mennesker med blant annet funksjonshemming og autisme. Pårørende av multifunksjonshemmede har over lang tid fått inntrykk at boligene var tilrettelagt deres behov.

Hanne Svarstad er bekymret for utviklingen på Berg gård.

Føler de er blitt holdt for narr

Truls Thiruds datter har bodd i omsorgsboligene i Vinkelveien 7 i flere år, og skulle etter planen flytte inn på Berg gård neste år. Det som startet som et lysglimt for familien, blir i ettertid oppfattet som en «skandale».

– Vi har holdt ut de siste par årene fordi vi har skjønt at vi endelig skal få bygget en leilighet der hun kan utfolde seg - men så viser det seg at vi har blitt holdt for narr av bydelen, sier Thirud til Aftenposten.

I likhet med Svarstad opplever han at en av de største utfordringene med utbyggingen er mangelen på individuell tilrettelegging og brukervennlighet. Flere av de pårørende mener at det er stor plassmangel i leilighetene, da multifunksjonshemmede ofte trenger flere tekniske hjelpemidler som rullestoler og stellebenker.

– Alle innflytterne har individuelle behov, og disse blir rett og slett ikke møtt. Verken innflytterne eller deres pårørende har fått lov til å ta del i planleggingen, fortsetter han.

Bestilte 19 boliger til utviklingshemmede

Nordre Aker bydel og de pårørende av multifunksjonshemmede har hatt en uklar dialog i byggeperioden. Mens de pårørende har fått inntrykk av at omsorgsboligene tilpasses multifunksjonshemmede, mener bydelsrepresentanter at boligene er ment for «utviklingshemmede generelt».

Øyvind Henriksen, bydelsdirektør i Nordre Aker, skriver til Aftenposten at de bestilte 19 boliger til utviklingshemmede fra Omsorgsbygg. Autister skal også ha blitt tilbudt boligplass i nye Berg gård.

– Prosjektet skulle vært ferdig i 2012, men av ulike årsaker har prosjektet blitt forsinket. Den lange tiden fra opprinnelig bestilling til ferdigstillelse har utfordret brukermedvirkningen og også ført til endringer i vurdering av hvem som er aktuell for boligene, skriver Henriksen.

Omsorgsboligen ligner ikke på noen andre

Han understreker at bydelen ikke har bestilt boliger til multifunksjonshemmede, men at de ønsker å finne gode løsninger for de som måtte trenge tilrettelagte boliger.

– Underveis har vi forsøkt å tilpasse boligene slik at de er mest mulig fleksible med tanke på brukergrupper, men det har aldri vært planen å tildele boliger uten at pårørende er enige om at dette er en bedre løsning enn det tilbudet den enkelte beboer har i dag, fortsetter han.

Hva har gått galt i denne prossessen?

– Hvis noe har gått galt, så må det være at vi har vært for dårlige til å kommunisere med pårørende. De har hatt forventninger som ikke er i samsvar med realiteten. Vi trodde dette tilbudet ville være bedre enn det eksisterende tilbudet i Vinkelveien, men har dessverre vært for dårlige til å kommunisere hva vi har å tilby. Det beklager vi på det sterkeste, sier Henriksen.

Hans Martin Lillerud er 30 år og har bodd i Vinkelveien 7 i elleve år.

De pårørende besøker Berg gård

Tirsdag ettermiddag fikk flere av de pårørende besøke anlegget på Berg gård. De er alle enige om at boligprosjektet ikke har utviklet seg i tråd med deres forventninger, og at ansvarlige aktører har oversett behovene til multifunksjonshemmede innflyttere.

– Det er ikke blitt tatt høyde for de faktiske forhold, sier Karl Petter Lillerud.

Sønnen hans, Hans Martin, er 30 år gammel og multifunksjonshemmet. Han har bodd i Vinkelveien 7 i elleve år. Lillerud tror at mennesker som Hans Martin ikke passer inn i den politisk korrekte oppfatningen av hva det betyr å være funksjonshemmet. Noen er så svakt fungerende at egen leilighet vil bidra til isolasjon og større sårbarhet.

Regjeringen vil presisere retten til sykehjem og omsorgsbolig
Pårørende Truls Thirud, Annelie Thirud og Britt Selanger på Berg gård. Her utenfor boligen.

Universell utforming strekker ikke til

Utbyggelsen på Berg gård følger prinsippene for universell utforming. Med denne byggenormen mener de pårørende at det ikke er plass til utstyr og utfoldelsesrom for mennesker med multifunksjonshemninger.

Øyvind Henriksen forstår at boliger basert på universell utforming ikke nødvendigvis er tilpasset deres behov, til tross for at det er lovpålagt.

– Det er klart at disse boligene ikke passer til alle typer brukere. I de tilfeller vi og pårørende har ulike syn på hvorvidt dette er et godt botilbud blir det viktig å samstemme våre vurderinger med vurderingene til pårørende, fortsetter han.

De pårørende påpeker også at størrelsen på leilighetene vil gjøre det vanskelig for miljøarbeiderne å gjøre jobben sin på best mulig måte. De fleste multifunksjonshemmede bør ha hjelp av pleiepersonell til alle daglige gjøremål.

Mennesker med multifunksjonshemminger har dessuten et stort behov for hjelp og omsorg. Flere av de pårørende er redde for at disse behovene blir vanskelig å tilfredsstille i de planlagte omsorgsboligene.

Pårørende Truls Thirud, Annelie Thirud og Britt Selanger på Berg gård.

Krever umiddelbar stans av arbeidet

Besøket på Berg gård tirsdag ettermiddag bekrefter også de pårørendes følelse av å bli holdt utenfor planleggingen og dialog med bydelen.

– Vi har lært mer på denne timen enn vi har de siste fem årene, sier Britt Selanger.

Noen av de pårørende fikk nyss om at det ville bli bygget ut nye omsorgsboliger allerede i 2011. Etter dette har de fått lite informasjon, og de opplever at de ikke har blitt invitert til å komme med innspill. Først under et informasjonsmøte med bydelen den 31. mai i år, skjønte de at omsorgsboligene ikke ble bygget slik de først hadde forestilt seg. Siden den tid opplever de at dialogen med bydelen har vært svært mangelfull, og at de har blitt tilsidesatt.

-Vi skulle gjerne ha vært inkludert i planleggingsprosessen tidligere, slik at vi fikk fortalt hva det faktiske behovet er, fortsetter Selanger.

Flere av foreldrene til de fremtidige beboerne har skrevet et brev til Inga Marte Thorkildsen og Geir Lippestad, begge byråder i Oslo. I brevet ber de om umiddelbar stans av arbeidet som pågår på Berg Gård.

Truls Thirud skriver i sin blogg på siden Ytring for tause borgere om den opplevde frustrasjonen rundt at boligene ikke er egnet for mennesker som 28 år gamle Camilla. Han er spesielt opptatt av at hun, som alle andre voksne borgere, har «krav på et godt hjem» - og han frykter at hun må vente ytterligere ti år før dette kravet blir oppfylt.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Autisme
  3. Kommunikasjon
  4. Inga Marte Thorkildsen
  5. Geir Lippestad