Oslo

Munchmuseet vil oppheve gavegrense

Risikerer at donasjoner strander fordi de må godkjennes av politikere.

Direktør ved Munchmuseet, Stein Olav Henrichsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

I 2006 vedtok bystyret i Oslo nye regler for hva politikerne kan motta av gaver.

I dag kan den enkelte byråd på vegne av sin etat motta gaver til en verdi inntil kr 80 000 kroner, under forutsetning av at gaven ikke påfører kommunen forpliktelser. Hvis beløpet overstiger 80.000 kroner må gaven til behandling i Oslo bystyre. For fast eiendom gjelder en beløpsgrense på to millioner kroner.

  • Munchmuseet skyter til værs – skal være 60 meter høyt før jul

Nå ber Munchmuseet om å bli fritatt denne ordningen, en ordning de er undelagt fordi Munchsamlingen i dag eies av Oslo kommune.

I et brev til byrådsavdelingen for Kultur, idrett og frivillighet ber Stein Olav Henrichsen, direktør ved Munchmuseet om å få fullmakt til å motta gaver til museet uten beløpsgrense, uten at dette trenger å bli godkjent av Oslo kommune.

Gaver til forskning

– Vi er ofte er i dialog med ulike samarbeidspartnere. Noen av disse gir rene gaver, som blant annet går til forskning. Andre ganger er det samarbeid fra aktører som vil dra nytte av våre verdier og vår kompetanse. Slike samarbeid

har jeg mandat til å inngå, men der det er snakk om gaver, så må dette videre til byrådet, sier Henrichsen.

Det blir nå opp til byrådet å avgjøre om Munchmuseet nå får fritak for gaeordningen. Her fra grunnsteinsnedleggelsen for det nye Munchmuseet. Fra v.: kulturbyråden i Oslo Rina Mariann Hansen (Ap), direktør for Munchmuseet Stein Olav Henrichsen og byråd Geir Lippestad (Ap). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Gaver til museer i form av donasjoner er svært vanlig nasjonalt og internasjonalt. Munchmuseet har allerede flere slike sponsor- eller donasjonsavtaler med ulik grad av gjenytelser for museet, for eksempel avtale med Canica AS, Bergesen-stiftelsen og Idemitsu Petroleum Norge, fremgår det av brevet til byrådsavdelingen.

Ifølge Henrichsen har slike gaver noen ganger vært på nippet til å strande på grunn av det må gjennom en politisk prosess.

– Vi ønsker å ha muligheten til å inngå en avtale raskt når det er vilje og momentum i dialogen, selvsagt med de samme betingelsene og forutsetningene som ellers i kommunen. Ting kan endre seg raskt, og når viljen er der bør vi kunne handle raskt, sier Henrichsen.

Habilitetsvurdering

Et annet argument for at Munchmuseet selv skal kunne håndtere gavemottak, er hensynet til habilitet. Ved vurdering om en gave kan mottas må politikerne vurdere om gaven kan påvirke beslutningstagere eller om gaven utgjør noen «utilbørlig fordel» og om korrupsjonsreglene er til hinder for at kommunen mottar gaven.

– Det er mange som kan tenke seg å støtte arbeidet med Edvard Munch, gi en gave til Munchmuseet eller til samlingen, men ikke syns det er like spennende å subsidiere Oslo kommune. Når Byrådet eller den enkelte byråd skal ta stilling til gaver til Oslo kommune oppleves i større grad gaven å være til Oslo kommune. Når Munchmuseet vurderer en gave ansees gaven å være til Munchmuseet. Her ligger det en stor psykologisk forskjell, sier Henrichsen.

Det nye Munchmuseet er i ferd med å vokse seg stor. Foto: Kultur- og idrettsbygg Oslo KF / NTB scanpix

Han mener derfor at en gave til Munchmuseet ikke vil kunne påvirke beslutningstagere i andre deler av Oslo kommune dersom beslutningsfullmakten ligger hos dem og ikke hos Byrådet.

– Dermed kan mulige interessekonflikter som kan oppstå dersom en giver til museet også er leverandør til andre virksomheter innen kommunen lettere unngås, sier han.

Vil helst ha gaver

Svært mange av gavene Munchmuseet får er langt over beløpsgrensen på 80.000 kroner, noe som betyr at det må godkjennes av bystyret. Blant annet bevilget UNI-stiftelsen én million kroner til å kunne skifte ut syreholdige passepartout på Munchs grafiske arbeider.

Det nye Munchmuseet åpnes i 2020.

Fra Bergesenstiftelsen fikk museet 12 millioner kroner til å systematisere og publisere Munchs 7800 tegninger i tillegg til å lage et digitalt billed arkiv.

I brevet til byrådsavdelingen viser museumsledelsen til gaveforsterkningsordningen som ble innført i 2014. Denne skal stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, da det er et politisk ønske at private bidrar med pengegaver til kulturinstitusjoner.

– Gaveforsterkningsordningen gjør at vi større grad å ønsker å motta gaver. Vi har store ambisjoner med å øke egeninntjeningen ved det nye museet for å redusere kostnadene. Og det gjør vi blant annet med å motta gaver, men da bør vi ha større handlingsrom, sier Henrichsen.

Byrådet vil vurdere saken

I Oslo kommune er det bystyret som må gi Munchmuseet eventuelt fritak.

– Det er et relevant tema som Munchmuseets direktør tar opp her. Munchmuseets økonomi og virksomhet skiller seg ut, og de mottar i mye større grad gaver enn mange andre, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen. Hun lover å se på problemstillingene og vurdere å fremme en sak om dette.

– Vi oppfordre jo Munchmuseet til å øke sine inntekter ved gaver og kultursponsing, og museet er blant de beste i klassen til å få midler fra den statlige gaveforsterkningsordningen. Museet har allerede i dag unntak fra andre regler, de får for eksempel beholde overskudd til fremtidig virksomhet, sier byråden.

Les mer om

  1. Edvard Munch
  2. Kultur
  3. Oslo
  4. Munchmuseet