Slik skal Oslo stoppe flommen

Styrtregnet faller stadig oftere over Oslo. Det fører til dyre ødeleggelser. Men det finnes en plan.

Mandag øste det ned nok en gang og laget flom som stoppet trafikken på Ring 2.

Regnet varte ikke lenge, men det var for mye og for raskt for kloakknettet i Oslo. På Ring 2 ved Sagene var det plutselig en liten innsjø, og alle byens brannbiler var ute og pumpet vann.

Og det er ikke første gang i sommer. Også 2. juni kom det så mye regn på kort tid at gatene var fulle av vann. Mosseveien måtte lenses for første gang i historien, og trafikken stoppet opp på Karl Johan. Gaten Tøyenbekken på Grønland ble forvandlet til en ufremkommelig elv.Og styrtregn lager trøbbel.

- Det er ikke vanlig regn som fører til overvann, det er styrtregnet, sier Stein Moen, enhetsleder for avdeling for geodata i Plan— og temakartenheten.

Plan- og bygningsetaten har fått laget et detaljert kart over Oslo. Høyden på terrenget i Oslo ble målt med laser fra fly, og det ga et kart med så detaljerte høydedata at det er mulig å forutsi hvor vann vil renne når det styrtregner.

Stemmer med kartet

— En høydekurve på et vanlig kart gir veldig lite informasjon. Dette kartet er mye mer nøyaktig, sier Moen.

Kartdataene har etaten brukt til å beregne nøyaktig hvor vann vil flyte når det er flom, før flommen faktisk har inntruffet.

- Vi ser at vannet beveger seg slik vi har kartlagt. Vi har også sett på historiske hendelser og ser at vi treffer godt, sier Moen.

Mange av stedene hvor overvannsproblemer gjentar seg, har det gått bekker og elver. Det er fortsatt i Tøyenbekken vannet samler seg når det regner, men nå er Tøyenbekken en gate på Grønland.

- Selv om elven er borte, vil vannet samle seg som før, sier Moen.

Mange små bekker i Oslo, som Bislettbekken og Skillebekken er lagt i rør under gateplan. Da har vannet færre steder å renne.

- Det er ikke økonomi til å dimensjonere rørene i bakken for styrtregn. Derfor er det veldig lurt å grave opp de gamle bekkene, sier Moen.I Oslo er det mye asfalt, hustak og harde overflater som gjør at vannet renner fortere enn når det treffer vegetasjon.

Selv har han stått og sett hvordan det ser ut utenfor arbeidsplassen sin i Plan— og bygningsetaten.

- Det er en fartshump i veien, og den gjør at vannet går feil vei. Den presser vannet mot Grønlands basar.

Styrer vannets retning

Kommunen brukte kartdataene til å fjerne fartshumpen digitalt og så beregne vannets retning. Hvis fartsdumpen ikke hadde gått på tvers av hele veien, ville vannet rent ned mot Akerselva.

Kartene skal gjøre det enklere å gjøre slike flomforebyggende tiltak, som å åpne bekkeløp der det er mulig. Det er ofte billigere og bedre enn å legge nye, større rør. Man kan også holde igjen vann ved å bevare mer vegetasjon og lage grønne tak på toppen av bygg, eller med fordrøyningsbassenger, som slipper vann raskt inn og langsomt ut.

Finans Norge, hovedorganisasjonen for finansnæringen, representerer blant annet skadeforsikringsselskapene. De er ikke i tvil om at flom er dyrest i byene.- Helt generelt kan vi si at det blir større skader i forbindelse med regnskyll i et tett bebygget område, fordi det er flere bygninger som blir skadet enn i et landbruksområde. Kostnadene blir ofte store, sier Tonje Westby, kommunikasjonssjef i Finans Norge.

De forventer at 2013 blir et år med omfattende vannskader i Oslo, omtrent på linje med toppåret 2011. Da var det 404 forsikringsmeldte vannskader i Oslo.

Nå er både Plan— og bygningsetaten og Vann- og avløpsetaten i gang med å analysere hvor lang tid det tar for vannet å renne gjennom byen. Dersom det styrtregner på Grefsenkollen, vil de beregne når det blir flom på Sinsen. Og de vet allerede at vannet kommer til Sinsen. Da kan man evakuere og flomsikre utsatte områder.

Dette er data som skal være klare i løpet av vinteren.