Nå kan alle stige om bord. Slik har nytrikken tilpasset seg byen og byen tilpasset seg den.

Skilt og trær har måttet vike, og noen holdeplasser er for korte. Den nye trikken har budt på flere utfordringer for Oslo, men nå er de fleste løst.

Trikkesjef i Sporveien, Birte Sjule, innrømmer at hun kjente på nervene mandag morgen. De nye trikkene har vært gjennom et omfattende testprogram, men det var likevel ekstra spenning da passasjerer skulle komme om bord.

Trikkefører Erik Asbjørnsen kan ikke annet enn å smile. For det er faktisk ikke bare bussjåfører som er i godt humør. Trikkesjef i Sporveien, Birte Sjule, mener Asbjørnsen og kollegene nå går fra å «kjøre gammel Lada til en ny Tesla».

– Det er nytt og fint og deilig. Man må bare venne seg til at det er en litt annen måte å kjøre på. Det er helt gull, mener Asbjørnsen.

Mandag kjørte han de første passasjerene på jomfruturen fra Holtet til Jernbanetorget. I løpet av den kvarters lange turen stopper flere skuelystne opp og tar bilder.

For å komme dit har det vært en omfattende prosess der trikken måtte tilpasses byen og byen tilpasses trikken.

– Det er stille og fint ... men nå må vi nesten kjøre, sier trikkefører Erik Asbjørnsen og setter kursen mot Jernbanetorget. De nye trikkene er mer stillegående enn de gamle. Det merkes også fra førersetet.

Bredere, lengre, lavere

For å starte med det siste først: Den nye trikken er bredere, lengre og lavere enn de gamle vognene. Dermed kan antall mulige passasjerer på trikken dobles når alle er på plass i løpet av 2024.

Men det er ikke bare å sette en større trikk på skinnene og dure av gårde. Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan trikken i måneder har listet seg ut i ly av natten med isoporplater på sidene.

Og det er ikke alltid isoporplatene har kommet helskinnet hjem igjen.

Flere skilt er flyttet og justert for å få plass. Også trær og busker har måttet vike. Spesielt på Lilleakerbanen er det ryddet mye vegetasjon.

Men den er ikke bare bredere. Den er også lengre. Det vil linje 13-passasjerer få merke. For flere av byens holdeplasser er rett og slett for korte. Det gjelder blant annet holdeplassen Ekebergparken.

Ifølge samferdselsbyråd Sirin Stav jobber Sporveien og Ruter med å lage en plan for utbedringer på de holdeplassene som er for korte. Men enn så lenge vil man på noen holdeplasser ikke kunne bruke de bakerste dørene.

Konsernsjef i Sporveien Cato Hellesjø, Samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) og ordfører Marianne Borgen (SV) fikk en egen tur med trikken bare minutter før den åpnet dørene for passasjerer.

Et helt eget utseende

Men det er ikke bare byen som må tilpasse seg trikken. Også trikken har tilpasset seg byen. Faktisk såpass mye at det finnes ingen annen trikk i verden som er helt som Oslos nyeste tilskudd.

Spesielt ser man dette i front og på sidene av trikken. De gamle trikkene er mer eller mindre flate i fronten. De nye har en rund form i front.

Hvorfor? Det viktigste årsaken handler om sikkerhet.

Oslo er en av byene i Europa hvor trikken går mest i blandet trafikk. Årlig skjer det flere kollisjoner med trikken og andre trafikanter. En rund form i fronten er sikrere om det skal skje en kollisjon. Da er det større sannsynlighet for at det trikken kolliderer med, skyves til siden enn for eksempel under den.

Den nye trikken har en rund snute. Det er for å gjøre den tryggere i trafikken.

En annen detalj som er særegent for Oslo, er den buede formen på sidene. Dette er gjort for å kunne gå så nært holdeplassene som mulig slik at «gapet» skal bli minimalt.

Prosjektsjef for de nye trikkene, Bjørn Bjune, kan fortelle at trikker andre steder i verden er mer firkantede enn dem som er laget for Oslo.

Bjune forteller også at de nye trikkene har ekstra «sanding». Det er sand som sprøytes ut av trikken for å få feste på skinnene. Andre europeiske trikkebyer har ikke så mange bratte stigninger som Oslo, for eksempel opp til Ekeberg.

– Der blir det glatt, og da må vi ha på sand. Vi har tilpasset vognen spesielt til det, sier han.

Ikke ferdig med å teste

Selv om trikken nå kjører passasjerer, er det omfattende testprogrammet ennå ikke over. I fem måneder defineres det som en «test med passasjerer».

Blant annet vil Sporveien nå se på om renholdet fungerer som det skal. Om folk kommer seg lett av og på. Om folk finner seg en plass etter behov, og hvordan passasjerer opplever reiseinformasjonen om bord.

– Noen mindre ting skal vi fortsette å jobbe med de kommende årene, sier trikkesjef Sjule.