Tidenes ryddesjau ved Deichman

Deichman har i dag over 600.000 eksemplarer i hyllene, over 200.000 av dette vil aldri bli med på flyttelasset til Bjørvika i 2019. Noe vil også publikum kunne få gratis.

Prosjektleder Ellen Aabakken og biblioteksjef Kristin Danielsen ved Deichman i et av de mange bokmagasinene i kjelleretasjene på Hammersborg.

Nå starter tidenes ryddesjau ved den ærverdige bibliotekbygningen på Hammersborg.

— Vi kommer til å kaste en god del, mye vil bli gitt bort og vi kommer også til å avhende mye til Nasjonalbiblioteket.

Det sier biblioteksjef Kristin Danielsen ved Deichmanske hovedbibliotek. Selv om det ennå er tre år igjen til praktbygget til 3,7 milliarder kroner skal åpnes, er de ansatte allerede i full gang med å planlegge den store flyttesjauen.

  • Den store jobben er å finne ut hva vi skal ha med oss inn i det nye bygget, hva skal vi ikke ha med oss, og hva skal være fysisk og hva skal være digitalt. Like viktig er det å finne ut hva samlingen vår mangler, og som vi må kjøpe, sier Danielsen.

Bibliotekledelsen har derfor igangsatt et prosjekt hvor de skal utvikle den «nye samlingen» på en slik måte at Deichman tilpasser seg brukerens fremtidige lese og medievaner.

Må redefineres

— Vi må redefinere hva dette biblioteket skal være, fra et sted hvor du finner, henter og leverer bøker, til å bli et sted hvor du blir inspirert og engasjert, både gjennom bøker og medier, men også gjennom ulike arrangementer. Vi skal være et kunnskapssenter, sier Danielsen.

70 prosent av alle bøkene på Deichman står i magasiner som publikum ikke har tilgang til.

Nye Deichman i Bjørvika har en kapasitet på 413.000 eksemplarer, vel å merke før byråd Raymond Johansen & co i Oslo kommune har konkludert med hvilke deler av bygget som skal leies ut. Det kan bety enda mindre plass til bøker.

  • Flere av alternativene til det nye biblioteket inebærer at Nye Deichman ikke får mer plass enn de har i dag
    De neste tre årene skal hele samlingen på 600.000 eksemplarer gjennomgås i detalj. Noe vil bli kastet på grunn av slitasje. Mer verdifulle ting, som også er slitt, kan bli sendt til bibliotekets eget bokbinderi og gitt nytt liv. Andre ting vil bli kastet fordi det er uaktuelt, foreldet og gir feil informasjon. Relativt mye av det som tas ut av samlingen skal overføres til Nasjonalbiblioteket eller mindre fagbiblioteker.
Store samlinger med gamle og støvete aviser er noe som neppe blir med over til det nye biblioteket.

Mye er utilgjengelig

— Samlingen må være aktuell og relevant. Vi skal ha en solid og oppdatert basissamling som også inneholder klassikere, og vi skal ha aktualitet og spesialiteter som vi skal være spesielt gode på, sier Danielsen.

Noe stort bokbål blir det uansett ikke, en god del kan både blitt solgt eller gitt bort til publikum.

— Vi kommer til å legge ut mye som vi har tenkt å kaste både i biblioteket og på bokloppis. Det gjør vi allerede. Men noe av det vi skal kaste, som er ødelagte, utslitte og utdaterte, vil neppe noen ha, sier Danielsen.

Les også:

Les også

Store deler av nye Deichman skal brukes til noe annet enn bibliotek

En rundtur ned i de mørke kjellere og i loftsetasjene på biblioteket på Hammersborg vitner om at oppryddingsarbeidet vil bli stort og krevende.

70 prosent av samlingen er i dag lagret i bokmagasiner som ikke er tilgjengelig for publikum. I Bjørvika skal alt gjøres tilgjengelig. Dette gjelder blant annet den historiske Deichman-samlingen på 20.000 titler, som blant annet inneholder Aslak Bolts håndskrevne bibel, Norges eneste bevarte middelalderskrift fra 1250.

Aslak Bolts håndskrevne bibel, Norges eneste bevarte middelalderskrift fra 1250, er et bibliotekets kanskje gjeveste objekter.

Denne samlingen får sin egen avdeling i femte etasje i Bjørvika. Det som ikke blir med er blant annet «Det flerspråklige bibliotek» på cirka 100.000 titler. Disse overtar Nasjonalbiblioteket. Det samme gjelder en samling på 130.000 eksemplarer som lånes ut til skolene i Oslo som et supplement til skolebibliotekene.

47.000 ble kastet i fjor

— Vi kaster jo mye allerede, men vi trenger å ta et steg tilbake for å få det helhetlige blikket. Trenger vi blant annet medisinsk litteratur, som folk i dag finner på nettet?

Og trenger vi alle utgavene av salmebøkene som er gitt ut, her finnes det fagbiblioteker som er mye bedre enn oss, sier Ellen Aabakken, som leder prosjektet.

Her er idolet til Deichman:

Les også

Her er biblioteksuksessen Oslo kan lære av

I fjor fikk hovedbiblioteket tilført 19.568 nye eksemplarer, samtidig som det ble kastet over 47.000 eksemplarer. Det viktigste for Deichman er å rendyrke folkebibliotekrollen, som en brukssamling tilpasset behovene til Oslos befolkning.

— Vi trenger en samling som går fra samlingsfokus til tjenestefokus. Ta Hamsun, vi må selvsagt ha hele hans forfatterskap, og såpass mange eksemplarer at vi alltid har det i hyllene. Men så er det andre ting hvor vi kanskje bare trenger hovedverkene, resten finnes hos Nasjonalbiblioteket, sier Kristin Danielsen.