Oslo

Oslo før: Bogstad gårds historie

Nå blir det utstillingslokale for kunst i den gamle låven på Bogstad gård. Det ville nok Peder Anker ha likt, han som alltid var åpen for nye tiltak.

Med sin staselige hovedbygning i naturskjønne omgivelser, både lå og ligger Bogstad gård idyllisk til. Foto: Elias Meyer 1790 / Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Bogstad gårds historie ble ryddet i det vi romslig betegner som «forhistorisk tid» og var i full drift tidlig i middelalderen. Som mange andre gårder, ble også den avfolket da svartedauden drepte for fote fra midten av 1300-tallet.

Så finner vi den igjen som en gård under Hovedøya-klosteret, før reformasjonen i 1537 gjorde den og de fleste kirke- og klostereiendommer til statens, dvs. kongens eiendom.

Les også

Låven på Bogstad gård skal fylles med kunst

Familiegods

I godseierkretser var det på 1800-tallet viktig å profilere vellykkethet. Så i tillegg til å være omgitt av kone og søtt barn, har Peder Anker latt seg male med et skrytebilde av Bogstad gård. Foto: Jens Juel 1792 / Bogstad stiftelse

1500- og 1600-tallets statsmakt hadde imidlertid en stygg evne til å bruke mer enn den hadde. Så da kostbare kriger på 1600-tallet utarmet statskassen, lånte kongen store summer av rike borgere, deriblant slottsfogd Morten Lauritzen. Men uten å ha et oljefond i ryggen, ble det vanskelig å tilbakebetale dette lånet. I stedet ble det gjort opp ved at kongen ga jord og eiendommer til sine kreditorer.

Slik ble Morten Lauritzen eier av «Sørkedalsgodset», en betydelig skogeiendom som strakte seg fra Bogstadvannet til Heggeli innerst i Sørkedalen. Strandstedet Vækerø hørte også innunder gården og ble derfor et viktig utskipningssted for eksporten av gårdens trelast.

Deretter gikk Bogstad gård i arv fra slektsledd til slektsledd. I 1955 ble gården gitt som gave til dagens eier, Bogstad stiftelse. I dag er Bogstad gård et museum som forvaltes av stiftelsen Norsk Folkemuseum.

Peder Anker

Stanghammeren i Maridalen: Da Peder Anker fikk flyttet en stangjernshammer til der Skjærsjøelva renner ut i Maridalsvannet, ble det grunnlaget for en stor industribedrift der det fortsatt heter Hammeren. Foto: Ukjent kunstner / Gyldendals arkiv

Underveis i sagaen om de mange eierne av Bogstad, skal vi nå stoppe opp ved Peder Anker. Han var den definitivt mest kreative av dem. Han flyttet inn på Bogstad gård etter å ha ervervet den i 1772. Anker omskapte gårdens hovedhus til et moderne hjem med større plass, fylt med kunst og møbler lik det han hadde sett på sin mangeårige dannelsesreise rundt om i Europa.

Der kunne historien om Bogstad gård som en staselig herregård utenfor Christiania ha stoppet. Men Peder Anker var en foretaksom mann med mange nye ideer om hvordan den store eiendommen kunne utnyttes.

Hammerverket

Anker var også eier av blant annet jernverket Bærums Verk. Godseieren fant ut at det var lønnsomt å frakte jernmalmen derfra og over til Hammeren nord for Maridalsvannet. Navnet forteller hvorfor. Der lå det den gang en stangjernshammer som han fikk flyttet fra et gammelt verk i Lommedalen til der Skjærsjøelva renner ut i Maridalsvannet.

For først å få fraktet stangjernshammeren og deretter jernmalmen over åsen fra Lommedalen, bygget Peder Anker en transportvei via Bogstad. I datidens verden ble hammerverket en stor industribedrift med masovn, seks spikerhammere og et skjæreverk som man vet ga arbeid til 22 mann før det ble utkonkurrert og lagt ned i 1874. Tilbake ligger navnet «Hammeren» og Ankerveien som en trivelige turvei over åsen.

Brekkesaga

Brekkesaga var en viktig del av sagbruket ved Brekkefossen var en såkalt «kjerrat» som heiste tømmerstokkene heist opp til saga med kraft fra Brekkefossen. Foto: Inger Munch 1929 / Oslo museum

Rundt 1740 hadde den pengesterke Christian Anker startet opp et sagbruk øverst i Akerselva, på den gamle gården Brekke nedenfor Maridalsvannet. Som resten av Nordmarksgodset, gikk også denne gården i arv til sønnen Peder. Han så store muligheter for økt inntjening av den store mengden tømmer som ble fløtet over Maridalsvannet.

Peder Anker anla derfor en sidevei fra Ankerveien og ned til Brekkesaga, der tømmer fra de store Nordmarkskogene ble saget opp til plank og bjelker med kraft fra Brekkefossen. Med fossekraft ble tømmerstokkene heist opp til saga med en såkalt «kjerrat». Sagbruket ved Brekkefossen holdt det gående helt til det ble nedlagt i 1965 og deretter revet.

Veien til Brekke kalles også Ankerveien. Den munner ut ved dagens busstopp Brekkekrysset. Det er et velkjent utgangspunkt for mang en skiløper nå om vinteren. Om sommeren stuper badeglade oslofolk gjerne ut i den gamle Brekkedammen.

Brekke jaktslott

Rett ved veien nedenfor Brekkekrysset busstopp står Peder Ankers jaktslott fra 1814 som var det et herskapshus i Christiania. Foto: Anders B. Wilse 1908 / Oslo museum

Liksom Bogstad, har også Brekke gård røtter tilbake i middelalderen. Vi møter den omtalt som en etablert gård første gang i 1369. Den ble også en del av Nordmarksgodset i familien Ankers eie, og var etter hvert en storgård med hele åtte husmannsplasser under seg.

Når vi stopper i det dramatiske året 1814, finner vi den travle godseier Anker i rollen som Norges første statsminister. Siden unionen med Sverige krevde at han skulle holde til i Stockholm, får vi tro at han trengte en hytte å slappe av i, når han var hjemme i Norge.

Peder Anker må ha likt seg særlig godt på Brekke, for det var der han i årene rundt 1814 lot våningshuset bli bygget opp i pusset teglstein slik datidens bygninger i Christiania ble. Han bodde der ikke, men kalte det sitt jaktslott.

Tyder det på at Peder Anker var en ivrig jeger? Tja, det vet vi lite om. Men at det var viktig for ham å hente inn byens byggestil her oppe, det er jaktslottet et godt bevis på. Det er staselig å se på, det står fortsatt rett nedenfor Brekksvingen busstopp.

Et industriimperium

Når vi i dag snakker om industrireisningen i Norge på 1800-tallet, kaller vi fort vekk Akerselva for «Norges industris mor». Og det er riktig, det var jo her de store fabrikkene kom. Men sannheten er nok at også Nordmarksgodset var et stort og sammensatt industriimperium med Peders Anker som idérik gründer, og Bogstad gård som hovedkvarter. Godset var i hans tid på sitt største med 550 000 mål.

I dag er gårdens herskapshjem et museum, og planene er klare for å utvikle det til også å bli en arena for visning av kunst. Det ville den foretaksomme Peder Anker ha likt.

  • Takk til Mette Mork og Ida Lûtzow-Holm ved Bogstad gård

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo
  3. Lokalhistorie

Flere artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Politiakesjon på Tøyen

  2. OSLO
    Publisert:

    Raymond Johansen: Ingenting som tilsier store lettelser

  3. OSLO
    Publisert:

    – Om alt blir stengt, får vi spise god frokost og heller reise hjem

  4. OSLO
    Publisert:

    Raymond Johansen:

  5. OSLO
    Publisert:

    Rektorer: Tillitskrise i Oslo-skolen. Lærere: Det går rett vei.

  6. OSLO
    Publisert:

    Kulturopplevelser finnes fortsatt: Åtte arkitekturperler i hovedstaden