Oslo

Gatelangs i Sørkedalsveien: Veien mot Nordmarka

Frem til 1879 var det dagens Bogstadveien som het Sørkedalsveien. Den videre veiforbindelsen ut av Christiania var navnløs frem til den fikk navn i 1917.

Sørkedalsveien på 1950-tallet.
  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Etter Majorstuen krysser Sørkedalsveien bydelsgrensene over til Vestre Aker og Ullern før Sørkedalen går inn mellom Voksenåsen og Venneråsen.

Der var Zinoberveien det opprinnelige veiløpet før veiomlegging og navneskifte i 1855.

Deretter legger Sørkedalsveien byen bak seg på sin tur inn i Nordmarka. Vi holder oss nærmere byen.

1: Volvat

Vi går av 45-bussen på stoppestedet «Volvat» og fristes kanskje til å tro at navnet er hentet fra volvenes tid, den gang Norge hadde guder med mer ramsalte navn og «hår på Brøstet». Men nei, så gammelt og så norsk er det ikke.

Navnet ble laget av apoteker Harald Conrad Thaulow. I 1866 kjøpte han løkken «Granbakken» under Store Frøen, vest for Majorstuen. Han hadde slektsnavn fra den danske landsbyen Tavlov og ville kalle gården etter landsbyen navnet hans kom fra, det vil si Tavlov.

Volvat stasjon. I årtier ble Volvat bevart som navn på en meget elegant stasjonpå Røabanen (nå linjen til Østerås) og Kolsåsbanen.

Han snudde rekkefølgen og skrev navnet baklengs: «Volvat».

Hadde det kun forblitt et løkkenavn, hadde det kanskje gått i graven med apotekeren. Etter hvert ble det et områdenavn.

Senere ble det navnet både på en nå nedlagt T-banestasjon og et medisinsk senter. Slik befestet det seg som et helt naturlig navn vest for Majorstuen.

Ta gjerne en avstikker inn på nedsiden av det runde Ringhuset. Der går Tårnveien som en liten veistump frem til en liten høyde. Navnet er der av en grunn. Der hadde nemlig apoteker Thaulow fått satt opp et 10 meter høyt utkikkstårn, visstnok tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno.

Tårnet var til fri benyttelse for enhver som ville se seg litt rundt. Man vet ikke helt når det ble revet. Det står i alle fall inntegnet på et kart fra 1901.

Borgen gård. Navnet «Borgen» peker langt bakover i tid og utviklet seg til en stor gård nord for Frogner.

2: Borgen

Borgen er et gammelt gårdsnavn, første gang nevnt på 1170-tallet som en gård under Hovedøya-klosteret. Selve navnet tyder på en alder minst tilbake til vikingetiden, for det er satt sammen av borg og vin, dvs. slette. Kan hende peker navnet tilbake til en urolig tid da man måtte ha en steinborg å søke tilflukt i.

Allerede i middelalderen ble gården delt i Store og Lille Borgen og senere splittet opp til en rekke tomter og bygd ned. I dag er de store Borgen-jordene for lengst blitt et fasjonabelt boligstrøk med villaer fra mellomkrigstiden.

Borgen er i sannhet et område som har «satt seg» som et vestkantstrøk. Navnet lever i beste velgående. Dersom et navn brukes mye, er det sikret evig liv, uansett livsløp. Mange kjenner nok Borgen T-banestopp som et sted hvor man drar i begravelse eller bisettelse. Her ligger Vestre gravlund, hele 243 mål stor og Norges største.

Opprinnelig skulle den ha ligget der Frognerparken er i dag. Kommunen kjøpte den delen av Frogner hovedgårds jorder i 1896 for å bruke det til gravsted og nybygging. Man ombestemte seg, laget park av jordene og flyttet gravlunden inn på deler av Volvat og Borgen.

I 1902 reiste man så det vakre gravkapellet i granitt og kleberstein.

Den halvrunde Bakkekroen ble bygget i 1934 og er fortsatt et vakkert stykke byggverk.

3: Smestad

Rett vest for Sørkedalsveien lå Smestad gård. Også her har navnet opprinnelse langt bakover i tid, om enn ikke tilbake til folkevandringstiden.

I 1682 ga en eier, Henrich Lachmann, gården navnet Smestad, som altså betyr smedens sted. Endelsen «-stad» kommer i en tid da vi begynte å bli bofaste. Vi antar at navn som ender på -stad, helst kommer fra yngre jernalder og vikingtid. Da var formen «-staðir» sisteledd. Stavelsen betyr «sted» og har ofte et personnavn som forledd.

Dette var smedens sted.

Gården tilhørte klosteret på Hovedøya og hadde egen kirke frem til slutten på 1500-tallet. På 1700-tallet var Smestad gård en storgård med fem husmannsplasser under seg. I dag er Nedre Smestad gård et boligsameie. I alt 65 leiligheter i seks murbygninger er bygget på tunet til Carl Smestads hovedhus fra slutten av 1800-tallet.

Etter at forstadsbanen kom hit i 1912, ble mye av gården delt opp til utbyggingstomter. Gårdshusene lå opprinnelig mellom de to Smestaddammene, som den driftige Carl Smestad lot anlegge for å drive med isskjæring til 1800-tallets kjøleskap.

Tilbake på Sørkedalsveien passerer vi den funkisrunde Bakkekroen på oversiden av Smestadkrysset. Det ble bygget i 1934 og er fortsatt et vakkert stykke byggverk.

De færreste tenker vel over at stasjonsnavnet er fullstendig feil når de går av eller på T-banen på Makrellbekken stoppested.

4: Makrellbekken

Ikke altfor lenge etter Smestad ankommer vi Makrellbekken. Navnet tyder på en sensasjon i verdensklasse. For kan saltvannsfisken makrellen en gang ha gått i ferskvann her ved foten av Nordmarka? Eller skyldes det at akkurat denne bekken rant gjennom en stor forekomst av salter, som gjorde at den kunne huse makreller?

Nei, ingen av forklaringene er riktige. Likevel har «Makrellbekken» blitt et navn vi lever med som et helt naturlig navn på en bekk, en husmannsplass og ikke minst navn på et T-banestopp.

Svaret finner vi i en tid da bekken markerte skillet mellom utmarkene til gårdene Holmen, Huseby, Voksen og Skøyen. Den tegnet rett og slett opp grensen slik elver ofte gjør. Folk kalte derfor den lille bekken bare «Markskillebekken». På slutten av 1600-tallet skal det ha ha kommet en karttegner hit opp i utmarken, sendt opp fra de danske styringsmyndighetene for å måle opp egnen og kartfeste eiendomsgrensene.

Han skjønte ikke den bondske norske uttalen «Maarkskjæl’bækk’n», og noterte det han mente å ha hørt: «Makrellbekken». Hvis historien er sann, havnet følgelig det gale navnet på kartet og ble en autoritet som smittet tilbake på navnebruken i strøket.

Og har det ennå ikke skiftet navn, så er det vel fortsatt feil.

Les mer om

  1. Sommerserie: Gatelangs
  2. Oslo vest/nord
  3. Marka
  4. Nordmarka
  5. Oslo-friluftsliv