48 like rekkehus har alle fått ulik eiendomsskatt
Mens noen i sameiet må betale over 3000 kroner i skatt, slipper andre unna helt. Slik er det bare, er svaret fra Oslo kommune og Skatteetaten.
Kjetil Svenheim kan ikke la være å flire. Mest av alt synes han det er litt komisk at de 48 like rekkehusene i sameiet hvor han bor, har fått ulik eiendomsskatt.
Men han har samtidig en mer alvorlig undertone.
– Skatten virker som bingo når like hus med samme markedsverdi får vanvittige forskjeller i skatt. For meg undergraver det tilliten til skattesystemet, sier han.
De 48 romslige rekkehusene i Gørtz-feltet sto ferdige i 1972. Det ligger ved Løren og er tidstypisk i brunt og grått. Bortsett fra noen små variasjoner, og enkelte nyere påbygg på 4–6 kvm, er de identiske.
Likevel spriker skatten med flere tusen kroner. Fem naboer har fått null i skatt, mens én nabo må ut med hele 3195 kr.
Rekkehuset med den anslått høyeste verdien er verdsatt til 7 millioner kroner. Rekkehuset som er minst verd, er anslått til rett under 5 millioner.
Selv har Svenheim fått 1867 kroner å betale i skatt. Han mener det stemmer, og kommer ikke til å klage.
– Men når de har beregnet skatten, sier de at rekkehuset vårt er på 179 kvm. Kommunen mener derimot at det er på 176 kvm når de beregner kommunale avgifter. Det er kanskje på tide at det offentlige bestemmer seg for hvor stort de mener huset vårt er, sier han.
Nysgjerrig på hvor stor eiendomsskatten er? Søk opp enkeltboliger i Oslo her:
Kommunen viser til Skatteeaten
Hos Oslo kommunens nye kontor for eiendomsskatt er svaret enkelt: Dette er statens ansvar.
– De fleste av eiendommene har sin verdi fra Skatteetaten. Deres tall baserer seg på det eierne selv har rapportert inn. Hvis eiere av to like boliger ikke har meldt inn samme areal, så vil de få forskjellig skatt, sier prosjektleder Irene Tanke ved kontoret.
Villaeiere på vestkanten får det meste av regningen
Modellen er praktisk begrunnet
Finansbyråd Robert Steen (Ap) understreker at valget av modell i Oslo har både en praktisk og en økonomisk side: Det ville tatt flere år og kostet mange millioner ekstra om kommunen selv skulle taksert samtlige boliger.
– Vi har brukt seks måneder på å manuelt taksere 22.000 eiendommer. Fra Skatteeaten har vi fått tall for syv ganger så mange. Når staten allerede har gjort en takseringsjobb, skal det ikke være nødvendig å gjøre samme jobb to ganger, sier han.
Steen påpeker at konsekvensen kan være utslag som i Gørtz-feltet.
– Slik vil det være i alle kommuner som bruker Skatteetatens tall. Antagelig er utslagene mindre i Oslo enn andre steder på grunn av det høye bunnfradraget her, sier Steen.
Gruppeleder Eirik Lae Solberg i Høyre har vært imot eiendomsskatt hele veien. Han er ekstra kritisk til modellen som er valgt.
– Problemet her skyldes at byrådet har hatt et uheldig hastverk med å innføre eiendomsskatt. Hadde de tatt seg tid til en full taksering, ville man i alle fall fått en skatt som var mer rettferdig fordelt, sier Solberg.
Åpningen for å basere eiendomsskatt på Skatteetatens data ble innført av Stortinget i 2012. Også Høyre var for.
Kun Frp stemte imot den gang. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) er ikke overrasket over eksempelet med de 48 rekkehusene.
– Jeg vil oppfordre til at kommunen i slike tilfeller tar utgangspunkt i boligen med lavest skatt og justerer andre ned til dette nivået, sier han.
Fabian Stang etter valgtapet i fjor: «Det vil være vårt mål å fjerne eiendomsskatten»
Slik gjør de regnestykket
Skatteetaten baserer seg på tall som landets boligeiere selv har rapportert inn siden 2010. Etaten ønsker ikke å kommentere om eller i hvilken grad disse tallene ettergås.
– Av naturlige årsaker kommenterer vi ikke kontrollnivået vårt, sier seniorrådgiver Kenneth Steen Andreasen i etaten.
På grunn av utrekningsmåten, hvor det trekkes fra 20 prosent, skal ingen i teorien skatte av verdier større enn de faktisk eier. En gjennomgang SSB gjorde i 2014, anslo at så mye som 17 prosent av boligene i landet likevel kan ha for høy skatteverdi.
For formuesskatten betyr det lite. Der teller bare en fjerdedel av verdien, og man får fratrekk for gjeld. For eiendomsskatt er det annerledes. Da teller full verdi, og man får ikke fratrekk for gjeld.
Dermed kan tilsynelatende små forskjeller i datagrunnlaget bety flere tusen kroner forskjell i skatt.
Siden innføringen av beregningsmåten i 2010 har ca. 5000 personer årlig fått omgjort boligverdien som følge av rettelse i selvangivelse eller etter klage.
– Vi ser at mange blir mer observante på verdiene når det innføres eiendomsskatt. Erfaringsmessig er det en del som ikke har gjort noe med likningsverdier som er feil, siden det ikke har hatt særlig betydning tidligere, sier Andreasen i Skatteetaten.
Hytteeierne jubler kanskje for tidlig over endringer i skatten
Du kan ikke klage på naboens skatt
Mener du eiendomsskatten du har fått er for høy? Da kan du klage. Du har seks ukers frist fra du fikk skatteseddelen i slutten av juni.
– Jeg tror ikke mange i Oslo har fått uforholdsmessig høy skatt. Men har de fått det, er det bare å klage. Da skal vi behandle det på en skikkelig måte, sier finansbyråd Robert Steen.
Har naboen din fått for lav skatt? Da kan du ikke klage. Det er ikke gyldig klagegrunn at du må betale mer enn naboen så lenge du betaler det du skal. Og bare eier kan klage, så det er ikke mulig å påføre naboen en ekstraregning.
Hvis skatten baserer seg på Skatteetatens tall, må klage rettes direkte til dem.
Du kan klage til Skatteetaten hvis det registrerte arealet for boligen din er for høyt og det igjen skaper krøll. Du kan også klage hvis du mener anslått verdi er mer enn 20 prosent over reell markedsverdi. Hvis verdien er under dette, er du uansett dekket inn av beregningsmåten.
Hvis du klager over selve verdien, må du dokumentere alternativ verdi gjennom en takstrapport, verdivurdering fra megler eller liknende. Du kan klage pr. brev eller via elektronisk løsning.
Om eiendommen din er taksert av Oslo kommune, rettes klagen til dem. Du kan klage pr. brev til eiendomsskattkontoret eller via digitalt skjema på kommunens hjemmesider.
