Oslo

Rødt enige med byrådspartiene om midlertidig å stanse fortettingsplaner

Tre måneder etter at byrådets nye kommuneplan ble sendt ut på høring, settes arbeidet med å fortette flere områder på vent. Høyre mener forliket er «langt på vei kommunisme».

Spørsmålet om fortetting på Nedre Grefsen og i flere andre områder er utsatt. Fasiten kommer først neste år.
  • Olav Eggesvik
    Olav Eggesvik
    Journalist

Artikkelen er oppdatert med at Karlsrud også er et av områdene der planprosessene settes på vent.

En langvarig dragkamp om fortettingen av Oslo fikk et foreløpig punktum i bystyret onsdag kveld.

Noen timer før bystyremøtet ble de siste setningene skrevet. Rødt var enig med byrådspartiene – ikke de borgerlige – om et kompromiss. Her er de viktigste punktene i avtalen i korte trekk (alle punktene ligger i faktaboksen):

  • Byrådet skal gå gjennom forslaget til hvilke områder som skal fortettes og hvor mye det skal fortettes, på nytt. De oppgir redusert befolkningsvekst som hovedårsak.
  • Planprosessene på Smestad, Nedre Grefsen, Manglerud/Ryen, Karlsrud, Lindeberg og Oppsal settes på vent, inntil det er gjennomført en områderegulering og full konsekvensutredning. Det vil ta flere år.
  • Fortetting i småhusområder skal planlegges av kommunen. I praksis betyr dette at det må lages en områdereguleringsplan for hele området, før utbyggere kan sende inn søknader om å bygge.
  • I fremtidige prosjekter skal byrådet sørge for at det er en «høy andel» ikke-kommersielle boliger og leieboliger uten profitt, selv om det bygges ut av private utbyggere.

Stor strid om fortetting

Det forrige byrådet la frem en kommuneplan i 2015, hvor flere områder ble definert som «utviklingsområder». I disse områdene skal det bygges tettere, høyere og flere boliger enn det er i dag.

Senere har de borgerlige partiene snudd, De er nå mot deler av planen de fikk vedtatt for to år siden. Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet foreslo nylig å ta ut Smestad og Nedre Grefsen fra kommuneplanen, og varslet at de ønsket å bevare småhusområdene.

I noen av områdene ble ikke beboerne klar over hva som var i ferd med å skje før etter det var vedtatt i bystyret. På Nedre Grefsen var det menighetsbladet som først omtalte planene.

Det rødgrønne byrådet sendte for tre måneder siden en ny, revidert kommuneplan på høring, hvor de har videreført de gamle utviklingsområdene og lagt til noen nye. Denne planen er ennå ikke vedtatt.

Trenger mer tid

Avtalen betyr ikke at det ikke skal fortettes i de områdene som er foreslått. Men det vil ta flere år før man vet hvor tett eller om det skal bygges mer. Noen områder kan også bli tatt ut når planen sendes til bystyret for behandling til neste år.

Byrådet oppgir to årsaker til at de trenger mer tid. Den ene er at de fikk inn mange høringsuttalelser. Ifølge byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG), så de etter sommeren at de ikke ville rekke å gå gjennom alle i tide.

Samtidig har befolkningsveksten i Oslo gått ned.

Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).

– Høringsutkastet var laget på et premiss om at befolkningsveksten fortsatt skulle være høy. Hvis det premisset endrer seg, gjør det at vi må ha en grundigere prosess før vi sender et endelig forslag til bystyret, sier Marcussen til Aftenposten.

For de områdene som er nevnt, som Nedre Grefsen, betyr avtalen at utbyggere ikke vil få behandlet byggesøknader før en områderegulering er på plass om flere år. For områdene som ikke er nevnt, kan utbyggingen fortsette som før.

Det er uklart om forliket vil gjøre at utbyggere vil slutte å banke på dører for å sikre seg tomter i disse områdene.

Høyre: – Dette er langt på vei kommunisme

Det mener Høyre at det absolutt ikke vil gjøre. Pia Farstad von Hall (H) sier hun er sjokkert over det hun omtaler som et radikalt kompromiss.

– Det er langt på vei kommunisme som er konsekvensen av vedtaket. Det er åpenbart at Rødt har fått stort gjennomslag for sin politikk i kompromisset som er fremmet i dag, sier von Hall til Aftenposten.

Hun sikter spesielt til punktet om «helhetlig kommunal planlegging», og å pålegge private utbyggere å bygge ikke-kommersielle boliger og utleieboliger uten profitt. Det siste, mener hun, vil også gjelde dem som vil bygge en ny bolig i sin egen hage eller dele en enebolig i to.

– Det er i praksis å overstyre private prosjekter. Det vil også gjelde dem som ønsker å gjøre endringer på sine egne eiendommer i disse småhusområdene. Det er veldig radikalt, sier von Hall.

– Vet du faktisk at det vil bli konsekvensen?

– Nei, det vet vi ikke. Men det er ingen tvil om at de har et klart mål om å gripe inn i private reguleringsprosesser. Det er helt nytt, det er radikalt og det er ikke noe vi er vant til å se i Norge.

Byråden: – Et skremselsbilde

Byråd Marcussen forstår ikke kommunisme-anklagene fra Høyre.

– Jeg synes ikke dette henger på greip i det hele tatt. Kommunal planlegging er noe vi gjør i dag allerede, vi lager jo områdereguleringer. Vi som byråd ønsker en sterkere styring på byutviklingen, for at det ikke skal være utbyggerstyrt, svarer Marcussen.

– Kommer huseiere som vil bygge på tomten sin, til å bli pålagt å bygge ikke-kommersielle boliger?

– Overhodet ikke. Dette handler om et arbeid vi allerede har satt i gang for å få en mer sosial boligpolitikk. Det er snakk om å arbeidere for slike boliger når det er større utbyggingsprosjekter. Det vil ikke ramme familier som vil bygge på egen tomt. Det er et skremselsbilde som ikke stemmer.

Les mer om

  1. Oslopolitikken
  2. Bystyret
  3. Byutvikling