Yoga-bølgen fortsetter i Oslo: – Folk trenger en motvekt til nettsamfunnet
De siste årene er det kommet flere og flere yoga-kurs i byen. Nye yoga-bøker utkommer og nye institutter popper opp.
Anneli Mjøen (49 år) er yogalærer og forfatter, tidligere journalist og nå aktuell som oversetter av boken «Jeg er yoga». Boken er laget for barn og barnefamilier. Mjøen bruker sosiale medier aktivt for å spre kunnskap om yoga og har 16.000 følgere på Instagram.
– Jeg er flasket opp med yoga. Jeg fant yoga-bøker i bokhyllene, og moren min var opptatt av meditasjon, minnes Mjøen.
Hun underviser både voksne og barn på Oslo Yoga på Sagene, som er en av landets største yogaskoler, med over 50 kurs i uken.
– Vi trenger en timeout
Yoga handler om å tåle stillhet i en verden som aldri slutter å snakke. I Oslo har det vært en jevn vekst av yogastudioer, og det er nå drøyt 40 steder som tilbyr yoga. Det er vanskelig å oppdrive helt eksakte tall på økningen de siste årene, da det er mange private hjemmestudioer. Store treningsstudioer som SATS/Elixia har tilbud over hele byen, og de offentlige sykehusene har integrert yoga i ulike rehabiliteringsprogrammer.
– Interessen for yoga har eksplodert de siste fem årene, sier Grethe Støland, som er treningsansvarlig hos SATS/Elixia Bislett, som tilbyr 40 timer yoga i uken.
Direktør Anita Hegge i nordiske HiYoga, merker samme tendensen. HiYoga har tre sentre i Oslo, som nå tilbyr 150 yoga-timer i uken.
Mjøen tror digitaliseringen av samfunnet er en viktig forklaring på hvorfor så mange søker seg mot yoga.
– Folk trenger en motvekt til nettsamfunnet som åpenbart har kommet for å bli. Vi er på sosiale medier både på jobben og hjemme, men vi trenger en timeout.
– Er det andre forklaringer på økningen i yoga-interessen?
– Hovedårsaken til at mange søker seg mot yoga, er at det gir både en umiddelbar og en langvarig effekt. Kortvarig oppnår man økt ro og velvære, den langvarige kan være transformerende på alle plan i livet – for kropp, sinn og bevissthet. Det er behov for å strekke og åpne opp kroppen. I motsetning til å sitte foroverlent over PC-en, så betyr yoga å strekke ut og åpne opp.
Ambivalent til digitalisering
– Er yoga blitt mote?
– Jeg kvier meg for å si at det er en moteretning. Jeg vil veldig gjerne tro at det er noe mer enn en motebefengt trening. Men det som har gjort yoga så populært, er at det sprer seg på sosiale medier, sier Mjøen.
– Jeg er takknemlig for at mange får øynene opp for yoga via sosiale medier, samtidig er jeg absolutt ambivalent til digitaliseringen. Det er slitsomt og masete, og jeg er bekymret for barna, sier Mjøen som har en datter og to bonus-døtre.
I boken «Jeg er yoga» tar forfatteren Susan Verde for seg barns vanlige hverdagssituasjoner. «Jeg sier til min galopperende pust: Vær langsom». «Jeg sier til min rastløse kropp: Vær rolig». «Så sier jeg til mitt tenkende hode: Vær stille»
– Hvor utbredt er yoga for barn?
– Det begynner faktisk å bli ganske stort. Mange barn plages av stress på skolen og i fritiden, og yoga er en motpol til det stressede samfunnet.
– De fleste gjør yoga som trening. Det er trening med mening. Man blir både fysisk sliten og får det bedre etterpå, man slapper bedre av, sier Anneli Mjøen.
Finn Skårderud: Aldri ro
– Lettere å komme i kontakt med gleden
Den tidligere journalisten Maria Fürst (42 år) og siviløkonomen Camilla Gjøstøl (38 år) har gått sammen om å åpne nytt yoga-studio – CAMA YOGA – i den gamle Apotekergården på Vinderen med tilbud til barn og ungdom, kvinner og menn.
– Drømmen om å åpne yogasenter kom for ti år siden, da jeg periodevis bodde i London, forteller Gjøstøl.
Fürst var en periode bosatt i USA, hvor det også er et stort yoga-marked.
– Det at det popper opp så mange nye yoga-studier i Oslo, kan ha en sammenheng med at mange har bodd utenlands og sett hva som finnes der, sier de to kvinneligere gründerne.
– Yoga har vært i USA lenge og med tiden blitt mer mainstream. Nå er det ikke først og fremst en spirituell greie hvor du følger en bestemt guru, sier Fürst, som praktiserer den vestliggjorte yogaformen Vinyasa.
– Du må ikke være veganer eller vegetarianer eller leve et asketisk liv for å praktisere yoga. For oss er det viktig at vi har et tilbud til alle, sier Gjøstøl.
Ønsker en frisone
– Merker dere at mange søker seg til yoga som en motvekt mot online-samfunnet?
– Ja, det er helt åpenbart, man trenger en frisone. Man trenger å lande her og nå. Yoga er stressreduserende, det er som å skru av støyen, sier Fürst.
Gjøstøl mener yoga-praksis gjør det lettere å komme i kontakt med gleden.
– Yoga gjør det lettere å lande i sin egen kropp og få kontakt med seg selv. Jeg blir ofte i godt humør av å gjøre yoga, men det er også et rom for å sortere vanskelige følelser. I yogaen føler man seg holdt. I yoga-rom er det godt å være, og gråter du, så gråter du. Man føler seg ikke nødvendigvis lykkelig etter yoga-timen, men man føler seg forløst, sier yogalærer Camilla Gjøstøl.
Yoga Fagerborg kirke: – Vi har fått noen negative reaksjoner som mener at dette er uforenlig med kristen tro
– Et verktøy for egen helse
Fysioterapeut og lærer Heidi Huseby avsluttet for tre år siden masteroppgave ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus om bruk av yoga i rehabiliteringsøyemed. Hun mener yoga er et verktøy for egen helse.
– Man har selv kontroll over hva som gjøres med kroppen og blir i stand til å bli bevisst muligheter og begrensninger i kropp og sinn, sier hun.
– I mange tilfeller søker yoga å påvirke det parasympatiske nervesystemet som står for ro. Pusten er essensiell og den kan brukes til å løse opp i mellomgulvet og dermed minske spenninger i muskulatur. For mange er det å bli bevisst på egen pust viktig. Det å komme i kontakt med kroppen på den måten kan være en måte å kjenne på grenser på, og dermed håndtere stress.
Gevinster
Huseby sier at både forskning og kliniske resultater viser at yoga regulerer blodtrykk og det er særlig relevant for dem som har hjerte- og karsykdommer, eller risiko for å utvikle det. I tillegg rapporterer mennesker som har brukt yoga etter slag, at de opplever at yoga gjør dem bedre i stand til å få kontakt med kroppen igjen.
heidi.borud@aftenposten.no
