Oslo

Innrømmelse fra en pingle: La meg slippe å kjøre bil i Oslo sentrum.

Dette bildet ble tatt rett før jeg og Even André Sjøvoll (t.h.) skulle på biltur i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i 2011. Anna, som tok bildet, var også med. Da trengte jeg bare å bekymre meg for rundkjøringer og å stå parkert i oppoverbakke på fergen.

NOTERT: Vi skal ikke bare gjøre Oslo sentrum bilfritt med én gang?

  • Anders Veberg
    Anders Veberg
    Journalist

Torsdag 6. juli ble en merkedag. Da kjørte jeg bil i Oslo sentrum helt alene. For første og forhåpentligvis siste gang.

Det er noe jeg har utsatt og aktivt unngått i de årene jeg har bodd i hovedstaden. Med varierende eleganse.

Da jeg flyttet hit i 2013, fikk jeg en bilnøkkel i hånden fra vår nye husvert, for å hente kollektivets flyttelass fra Torshov til Ullern.

Jeg holdt masken, men ble ganske blek. Jeg tok imot nøkkelen og snek meg inn i huset og spurte pent om familiens yngste datter kunne kjøre for meg.

Hun sa ja, men fniste. Vi var begge klar over at det var pinglete.

Jeg trodde at jeg slapp unna

Fire år senere tenker jeg sjelden over muligheten for at jeg plutselig må kjøre bil i Oslo sentrum. Jeg trodde jeg hadde sluppet unna for godt, helt til årets sommervikariat i Aftenposten.

Derfor ble 6. juli en merkedag. Jeg satte meg inn i redaksjonens Škoda Octavia med svette håndflater, stigende puls og stressede øyne som hoppet mellom veien og GPS-en.

De to første svingene ble gjennomført uten store problemer. Så kom dagens første hinder.

Det finnes ingen funksjon i GPS-en som automatisk sier ifra når du må skifte fil om du kjører på en firefeltsvei. Det gikk opp for meg akkurat for sent, og resulterte i at jeg ble stående på skrå mellom to kjørefelt på rødt lys. Bak meg sto en rutebuss som viste beundringsverdig tålmodighet.

Pulsen steg ytterligere, og reisen ut mot motorveien gikk ikke knirkefritt. Men det gikk.

Er det egentlig så ille?

Trafikken er langt mer tilgivende utenfor Ring 3, og jeg kom meg til Vest-Telemark og hjem igjen.

Å manøvrere seg tilbake til parkeringshuset i Akersgata 55 gikk med et nødskrik. Ingen har sagt ifra til GPS-systemet at veien mellom Regjeringskvartalet og Finansdepartementet er stengt.

Men jeg kom frem, og bilen er i god behold. Så kom skuffelsen.

Ikke at jeg forventet stormende jubel, men likevel.

«Du har kjørt bil i Oslo, Anders», sa en venn og kollega med en nedlatende stemme da jeg kom med det glade budskap.

Som om det ikke var en imponerende ting.

Ham om det.

Er jeg en pingle som er redd for trafikken?

Ja.

Men er jeg en pingle med et poeng?

Ja?

44 prosent stryker på oppkjøringen

Det er vanskeligere å kjøre bil i Oslo enn andre steder i landet, spesielt når du flytter til byen og er bortskjemt med to rundkjøringer og null lyskryss.

I mars kom det ferske tall fra Statens vegvesen som viser at hele 44 prosent stryker på oppkjøringen i hovedstaden.

Er det sjåførenes feil eller byens?

– Om folk i Oslo er dummere enn folk i Finnmark, det vet jo ikke vi. Men vi vet at det er flere fallgruver i et bymiljø enn i landlige omgivelser, sa pressesjef Kjell Vinje i Statens vegvesen den gang. Det er mest byens feil, med andre ord.

Videre sier Vinje at ungdommer i Oslo ikke har det samme avhengighetsforholdet til bil. Og det er poenget.

Jeg har aldri hatt bruk for å kjøre bil i Oslo. Folk har ikke det utenom jobb og småbarnslogistikk.

Det er godt at verden går fremover, og at bilene er på vei ut av sentrum. Riktignok skal ikke alle biler ut av sentrum, men de fleste. Og det er helt greit.

I løpet av 2017 skal seks områder i byen bli bilfrie som et pilotprosjekt. Det betyr seks færre uromomenter for meg.

Fra en pingle til byrådet i Oslo: Takk.

  • Jeg klarer meg fint med buss og trikk, men hvordan går det når en småbarnsfamilie må la bilen stå? Vi sjekket. Slik gikk det.
  • Oslo-sjåførene gjør det også vanskelig til tider. For eksempel misbruker de «skal bare»-knappen i bilene sine.

Les mer om

  1. Bil
  2. Oslo
  3. Trafikk