Oslo før: Katastrofen som gjorde at brannmann ble et yrke

Helt siden Oslos første bysamfunn hadde brannslukking skjedd pr. akutt dugnad. Men denne uken for 155 år siden ble det endelig foreslått å gjøre det til et yrke.

I middelalderbyen Oslo lå trehusene tett, tjæret og med gress på taket. Når det brant, bredte ilden seg raskt i byen som i snitt opplevde en bybrann pr. generasjon. Og når gangvaktene varslet brann, måtte alle være med og hugge ned løer og hus for å lage branngater.

I det nye Christiania kom det litt bedre ordninger utover på 1700-tallet. Da ble det opprettet en ordning som påla alle borgere å være brannvakter etter tur og rykke ut når tre skudd fra festningen og kirkeklokkene varslet brann.

Systemet med «Christianias Borgerbrandkops» virket trygt; ikke minst når alle visste at det etter hvert ble kontinuerlig brannovervåking fra domkirketårnet, og byen til og med hadde fått et nytt brannvakthus i 1856. Så skjedde likevel katastrofen: I april 1858 brøt det ut brann i en gård i Dronningens gate og brannen bredte seg raskt. Det drøyde utrolig lenge før brannskuddet ble avfyrt, og deretter tok det uhorvelig lang tid før borgerbrandkorpsets medlemmer fikk samlet seg.

Og da slukkingen endelig kunne begynne, viste det seg at de gamle trerørene fra 1600-tallet var morkne og forsynte slukkemannskapene med for lite vann.

I tillegg gjaldt en gammel ordning med belønning til de vannkjørerne som kom først, noe som førte til en van(n)vittig kappkjøring og søling av vann. Så da bybrannen endelig var slukket etter 14 timer, hadde over 40 bygårder brent ned.

Etter brannen var konklusjonen klar: Det frivillige brannvernet holdt ikke, og de gamle vannledningene var for dårlige. Arbeidet med å skifte ut vannledningene begynte umiddelbart, mens man diskuterte opprettelsen av et fast og profesjonelt brannkorps.

Og der er vi fremme ved denne måneds 155-årsjubileum: 2. mars i 1860, under to år etter katastrofebrannen, la Christiania brandkorpsforening frem et forslag om å gjøre brannslukking til et yrke ved å få dannet et fast brannkorps.

Trekvart år senere ble det opprettet, det som i dag heter Oslo Brann— og redningsetat.