Nominert til Årets osloborger: Solveig Ude
– Barns rettsvern er ikke godt nok. Altfor mange saker henlegges på bevisets stilling, og det blir enda et svik mot barn, fastslår Solveig Ude.
Hun er nominert til prisen Årets osloborger for sitt utrettelige arbeid for å avdekke vold mot barn og forebygge at det skjer i sin 34 år lange helsesøstergjerning.
Ude slo alarm da hun oppdaget blåmerker på spedbarnet Jakob, noe som viste seg å være 19 ribbensbrudd påført ved vold. Saken fikk stor oppmerksomhet da A-magasinet skrev om den rystende historien i høst.
– Jeg har faktisk reddet livet til denne gutten fordi jeg torde å handle, og det er sterkt, sier Solveig Ude.
Hun oppdaget blåmerker på spedbarnet Jakob. Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør.Den pensjonerte helsesøsteren var inntil nylig ansatt ved Alna helsestasjon, og hun har aldri vært redd for å stille tøffe spørsmål.
For 20–25 år siden begynte hun å ta opp temaet vold i møte med foreldre på helsestasjonen.
– Jeg begynte å spørre alle foreldrene som kom til vanlig helseundersøkelse med barna om de kunne bli sinte på barnet sitt, og hva de gjorde da? Fikk de lyst til å slå? Hvordan reagerte de når barnet begynte å vise egen vilje?
Her stemmer du på Årets osloborger 2016
Vil finne de barna som trenger hjelp
Mange foreldre innrømmet at jo, de kunne nok gi både knips og ørefiker når barna skrek, var trassige og vanskelige. Svarene hun fikk endte i krigstyper i en tabloidavis: «50 prosent slår sine babyer». Da ble det reaksjoner i bydelen hun jobbet i.
– Jeg ble innkalt på teppet og fikk pepper. Opplevde at det var like før jeg mistet jobben. Men jeg ga meg aldri på å ha vold mot barn som tema, fastslår hun.
De fleste barn i Norge har det bra og får god omsorg. Det gjelder å finne dem som trenger hjelp.
– Jeg har ansvar for å se at barn har gode oppvekstvilkår. Målet er å være en hjelper for familier og bevisstgjøre foreldre på hvordan de snakker med barna. Hvordan de kan være tydelige uten å skrike og slå.
– For et lite barn tar det mye krefter å være stresset og redd. Det kan gi skade i hjernen, sier Ude. Hun spør ofte foreldre om hvordan deres egen oppvekst var.
– Fordi folk ofte blir som sin mor eller far.
Skrev brev til kongen om tsunamioffer
Noen møter med barn i Oslo har gjort større inntrykk enn andre.
– Jeg husker godt en liten gutt som mistet mammaen sin i tsunamien i Thailand. Da skrev jeg brev til kongen. Gutten fikk komme i audiens på Slottet sammen med pappaen sin. Det handler om å ikke jobbe i A4-format, og jeg hadde så lyst til å bidra til at denne gutten fikk en god opplevelse, sier Solveig Ude.
Dette er kandidatene til Årets osloborger 2016
Jul med storfamilien
Hun er midt i travle juleforberedelser da Aftenposten er på besøk i huset på Trasop. På kjøkkenet står ektemannen og bruner reinsdyrstek. Pinnekjøttet til julaften er i hus.
Bilder av de fire barna og åtte barnebarna pryder veggene, og langbordet har plass til 30.
Barnestoler og et rosa dukkehus vitner om hyppige besøk. Solveig Ude er selv en av åtte søstre og vant til liv i stua. Sammen med ektemannen tar hun ofte små og store barnebarn med ut på tur.
Når barnebarnet på ett år roter rundt i bestemors vedkurv, får hun lov til det.
– Foreldre må tåle at barn er utforskende og nysgjerrige. Barn lærer gjennom å bli veiledet og snakket med, sier Ude.
Hun vokste opp på gård på Voss med mor og far, syv søstre, 2000 høner og ti bikuber. Vossedialekten er borte etter alle årene i Oslo.
- Det koster å si fra
Mange foreldre har takket henne, andre er blitt sinte fordi hun pirker i hvordan de utøver foreldrerollen.
– Jeg tåler at ikke alle synes jeg er grei, for det koster å si fra. Alt som er viktig er vanskelig å snakke om. Men vi har et lovverk i ryggen når vi sier at det er null toleranse for vold mot barn, uansett hvor foreldrene kommer fra. Ingenting rettferdiggjør at du skal krenke et barn, sier Ude.
– Noen tror at jeg bare er opptatt av vold. Men jeg er opptatt av helhetstenkning rundt familier og det forebyggende arbeidet. Jeg vil gi foreldre hjelp til å forstå barnets følelsesuttrykk og gråt. Det er et ganske alvorlig tegn når foreldre omtaler barnet som sint og slu. Da blir jeg lei meg, sier hun.
