Oslo

Oslo-politiet: «Ransbølgen» var ikke reell

2013 var ikke et særlig utsatt ransår, men veldig mange av ranene kom i løpet av en kort periode høsten 2013. Foto: Paal Audestad

Høsten 2013 ble Oslo angivelig rammet av en ransbølge. Nå har politiet gått igjennom alle ranene og konkludert med at situasjonen likevel ikke var så ille.

  • Wasim Riaz
    Wasim Riaz

Etter økningen i antall ran høsten 2013, tok Politirådet i Oslo initiativ til å innhente mer kunnskap om ran og ranerne. Forskningsinstituttet Norsk institutt for by— og regionforskning (NIBR) ble engasjert og de har nå ferdigstilt sin rapport.

I tillegg har Oslo politidistrikt gjort en egen undersøkelse basert på politiets registreringer. De to rapportene ble presentert av Oslo politidistrikt fredag morgen.

Der kom det frem at alt i alt var det ikke særlig flere ran i 2013 enn tidligere år. Det som er spesielt, var at veksten kom i løpet av to måneder høsten 2013. I tillegg var 2012 et år med forholdsvis få ran.

Det ble anmeldt 997 ran i løpet av 2013, mot 874 året før. Til sammenligning ble det anmeldt 1105 ran i 2009.

— Det som ble kalt en ransbølge avviker ikke fra tidligere år, sier Marianne Sætre, analytiker i Oslo politidistrikt.

Flest festrelaterte ran

Politiet kan fortelle at nær 40 prosent av ranene begått i disse høstmånedene, er festrelaterte.

- Ofte når folk er på vei hjem fra fest. De fleste blir fratatt mobilen. I 2013 økte de festrelaterte ranene kraftig på høsten, sier Sætre.

I 2013 ble nesten halvparten av ranene begått i Grønland politistasjons krets. Der ble det registrert 464 ran. Sentrum kom på neste plass med 214 ran, mens Majorstua hadde 152 ran.

Hvem er gjerningspersonen?

Det er nesten bare menn som raner. De er i gjennomsnitt 24,3 år. Unge med ikke-vestlig bakgrunn er overrepresentert i statistikken.

— 40 prosent av ranerne er under 20 år. De fleste er norske statsborgere, sier Sætre.

Bare 9 prosent av de kjente ranerne er i jobb. I tillegg er de aller fleste registrert med andre kriminelle forhold.

Hun tror at høstranene kan komme av at mange unge faller ut fra skolen på denne tiden av året. Ifølge Dyb kommer en liten del av ranerne fra familier med dårlig råd.

— Det har kommet fra ranerne selv at de kjeder seg. De beskrives også som ensomme, sier Dyb.

Mediene frikjent

Overskrifter om ransbølgen høsten 2013 førte også til kritikk mot mediene. Blant annet for å ha skapt frykt. Nå frikjennes mediene.

— Oppslagene kom etter anmeldelsene, mediene gjorde sitt samfunnsoppdrag og fikk frem et problem, understreker Sætre.

Evelyn Dyb analyserte alle avisartiklene om ran i de største hovedstadsavisene høsten 2013.

- Det er veldig mye snakk om trygghet og kriminalitet i tekstene. Jeg kunne tenkt meg at dekningen i større grad handlet om sosiale forhold, men det gjorde den ikke, sier Dyb.

— Vi kunne kanskje ha brukt andre begrep enn for eksempel ransbølge da tallene ble presentert til media i 2013, sier politimester Hans Sverre Sjøvold.

Fikk ransgruppe

Under den verste ransperioden høsten 2013, dannet Oslo-politiet en egen ransgruppe. Og dette har gitt gode resultater. Det er aldri blitt registrert færre ran i Oslo enn i 2014. Da endte tallet på 563, mot 997 året før.

- Vi har spart mange mennesker for grove integritetskrenkelser. Vi har fokusert særlig på gjerningspersonene og hvor ranene skjer. Og så har vi bygget opp nødvendig kompetanse til å bekjempe ranene, sier politimester Sjøvold.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) var også til stede da rapportene ble lagt frem.

— Det er mange interessante funn her som vi nå skal gå igjennom. Vi er særlig fornøyde med at ungdomskriminaliteten har gått ned med 30 prosent siden 2006. Bydelene har gitt aktuelle ungdommer oppfølging på individnivå. Dette har gitt resultater, sier Røsland.

Justispolitiker uenig

— Bølge eller ikke bølge. Faktum er i hvert fall at det var merkbar økning i ran høsten 2013. Oslo sentrum føltes mer utrygg, og politiet måtte sette inn ekstra ressurser for å få situasjonen under kontroll. Hadde politiet ikke gjort dette, ville sannsynligvis antall ran vært langt høyere, sier stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) som er medlem av justiskomiteen.

Han mener at politiet bruker statistikken til å «frikjenne» seg selv.

Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H). Foto: Bethen Steenbuch

— Faktum er at det ble anmeldt 997 ran i løpet av 2013, mot 874 året før. Politiet må forholde seg til ranssituasjonen der og da, og den var alvorlig høsten 2013. Det blir litt merkelig bruk av statistikk dersom man bruker antall ran i løpet av året til å tone ned ranssituasjonen høsten 2013. Den var alvorlig, og det er øyeblikksituasjonen politiet må håndtere, understreker Elvenes.