Oslo

Født i Norge, har gått i barnehage, men kan ikke språket

Selv om barna er født og oppvokst i Norge og har gått i barnehage, klarer de ikke følge norskundervisningen på skolen.

Pedagogisk leder Hilde Lied Kacan mener det stilles stadig flere krav til pedagogene, uten at det følger ressurser med. Her forteller hun eventyr til 4-åringene Salman Roble Tahir (f.v.), Jashwini Vajeeston, Lina Kuqyku, Rahool Alizadah. Foto: ROLF ØHMAN

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Mer enn 70 prosent av minoritetsspråklige barn snakker så dårlig norsk når de begynner i 1. klasse at de trenger særskilt norskopplæring på skolen. Samtidig viser nye tall fra Utdanningsetaten at tre av fire barn i samme gruppe er født og oppvokst i Norge. Og hele 72 prosent av barna med minoritetsspråklig bakgrunn har gått i barnehage, noe som gjerne løftes frem som det aller viktigste for å kunne lære seg språket.

– Det viser at vi har en jobb å gjøre. Det er ikke nok å gå i barnehage. Du må lære norsk der også, sier barnehagebyråd Torger Ødegaard (H).

Vil kartlegge 2-åringer

Ødegaard vil innføre mer struktur og systematisk observasjon av barnas norskferdigheter, for å sikre at språkferdighetene blir bedre. Han vil at samtlige barnehager skal kartlegge barnas språkferdigheter tidligere, og mener norskferdighetene til barn helt ned i 2-årsalderen må observeres og følges opp jevnlig.

– Min ambisjon er at de som er født og oppvokst i Norge, og som har gått i barnehage, skal beherske norsk når de begynner på skolen. Vi har nedsatt et stort prosjekt som heter Oslobarnehagen. Her er det flere delprosjekter, og ett av dem går på å styrke norskopplæringen i barnehagene, sier Ødegaard.

Brukerundersøkelser viser at foreldre er godt fornøyde, og mye er bra med byens barnehager, understreker Ødegaard. Men han mener det er nødvendig å innføre mer struktur i språkarbeidet.

– Dette er ikke ukjent for barnehagene, men jeg vil ha mer struktur og målrettet arbeid. Vi må ha systematisk observasjon, og så må dette følges opp med systematisk språkstimulering.

Han vil gå inn med midler til kompetanseheving, og mener også det bør stilles strengere krav til språkkompetanse hos de ansatte.

– Vi vet at det er mange som gjør en fantastisk jobb, men som har for dårlige norskkunnskaper.

Likevel tror ikke byråden dette er hovedproblemet.

– Mange snakker ikke norsk hjemme, og da er det krevende å lære godt norsk. Det er derfor har vi iverksatt prosjekt Oslobarnehagen, sier Ødegaard.

— Blir ikke lengre ved å bli målt

Noen trenger å lære ordet «stol». Andre kan gå videre, og jobber med å sette en bamse «ved siden av», «bak» eller «oppå» stolen Gjennom flere år har Madamløkken barnehage, som har 90 pst. minoritetsspråklige barn, jobbet med prosjektet «Lær meg norsk før skolestart». Styrer Marit Sivertsen er litt overrasket over byrådens tall, men tror kontantstøtten kan ha gitt utslag.

– Husk at det tar 5–7 år å lære et språk. Du skal høre et ord 60 ganger før det sitter. Mange med minoritetsbakgrunn går i barnehage fra de er 3 år.

Skeptisk til kartlegging

Barnehagen jobber med språk i små grupper, og mener personalet er svært viktig for barnas språkutvikling. Derfor kartlegger de det de kaller språkmiljøet i barnehagen.

– Vi undrer oss over hensikten med å kartlegge alle barn, barn blir ikke bedre i språk ved å bli kartlagt. Akkurat som at barn ikke blir lengre ved å bli målt. En mulighet for å gjøre barnehagene bedre kvalifisert til å jobbe mer målrettet med språkarbeidet er å ansette flere pedagoger.

Lied Kacan forteller at det stilles stadig flere krav til pedagogene, men at det ikke følger ressurser med.

– Gode nok norske språkmodeller er viktig, og det mangler vi endel av. Dette er ingen statusjobb og den er dårlig lønnet.

Når en assistentstilling lyses ut, er det mange søkere fra Sverige eller Øst-Europa, forteller Sivertsen. Nylig kom det også inn en søknad fra Portugal. Vedkommende ønsket å lære seg norsk gjennom å jobbe i en barnehage her.

Sivertsen og Lied Kacan tror det er en fordel at barna snakker morsmålet sitt hjemme. Hvis ikke, vil de adoptere foreldrenes feil.

– Og det er en fordel å kunne morsmålet sitt godt. Da lærer man norsk bedre.

Advarer mot mer skole i barnehagen

– Vi er kjent med hva byråden sier og mener, og er helt uenig i innføringen av standarder, læringsmål og kartlegging. Det vil bli mer formell læring og mer skolepregede læringssituasjoner, noe som ikke skaper den utviklingen av norsk språk som byråden ønsker, sier Hanne Brunvoll, leder av barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet Oslo.

Hun ser det ikke som noe problem, men er heller glad for at mange barn med minoritetsspråklig bakgrunn får ekstra hjelp på skolen, og mener det er utopisk å tro at de skal kunne flytende norsk ved 6-årsalder, selv om de er født i Norge og har gått i barnehage.

Brunvoll mener likevel at mye kan gjøres for å bedre språkmiljøet i barnehagen.

– Det handler om bemanning, kompetanse og økonomi. Mange har ikke råd til å kjøpe nye bøker eller annet språkutviklende materiell.

Barnehagebyråd Torger Ødegaard

Relevante artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Oslo Høyre vil kartlegge språket til barnehagebarn. «Testhysteri», mener skolebyråden.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 7. mai

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Høyre vil forskjellsbehandle Oslo-barnehager for å bedre språkferdighetene.

  4. OSLO
    Publisert:

    Joaquim har jobbet i barnehage i åtte år. Nå sendes han og flere hundre andre barnehageassistenter på norskkurs.

  5. OSLO
    Publisert:

    Slik lærer barn norsk i barnehagen

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Røe Isaksen skjerper kravene til barnehagene