Oslo

På lovlig epleslang.com

I en hage på Tåsen er en gjeng på epleslang midt på lyse dagen. Det er helt greit. De fikk lov.

- Disse eplene er helt perfekte. Bedre enn sommerepler. Jo lenger de henger på treet, jo bedre, sier Anne Dubrau (t.v.). Hun bærer litt av frukten sammen med Camilla Asbjørnsen fra Nordpolen bedrifter.
  • Kjersti Flugstad Eriksen

Karin Hovland står med en epleplukker på stang og fisker ned epler fra et knudrete gammelt tre. Hun har Downs syndrom, og arbeidsdagen hennes er vanligvis inne hos bedriften Nordpolen. Nå er den flyttet til en eplehage i duskregn.

Hun har ikke smakt på eplene ennå. Det har ingen av eplearbeiderne.

— Det er ikke lov, sier eplearbeider Christian Forsgren.

Men sjefen selv, epleslangründer Anne Dubrau, sier at det er det.

Karin Hovland smaker på helt lovlig frukt.

— Men de tar det veldig alvorlig, og smaker bare på epler i lunsjpausen. Dette er jobb, sier Dubrau.

Datter på epleslang

I huset på Tåsen bor det en barnefamilie som har sagt ja til at epleslang.oslo.no kan høste eplene deres.

- Tanken var både å bruke de naturressursene vi har og de menneskene vi har. Å gi en jobb til mennesker med funksjonshemning, sier epleslanggründer Anne Dubrau.

Ideen fikk hun da en av døtrene kom hjem med epler fra naboens hage.

— Vi sa nei, nei, nei. Men naboen syntes ikke det gjorde noe, for de plukket ikke eplene sine, sier Dubrau. Epleslang.no har hun startet sammen med tre andre entusiaster. Selv er hun tysk, og en av de andre gründerne er fra Sveits. Å la være å plukke eplene sine, det var uvant for dem.

— Vi har en helt annen kultur. Vi pleier å plukke eplene våre.

Her finner du nettsiden: elpeslang.oslo.no!

Rykker ut til eplehager

Hvis noen har epler de ikke kan eller vil plukke, rykker Epleslang inn. De kommer med kassebil og en gjeng epleplukkere, og hageeieren trenger ikke en gang å være hjemme. Så plukker de med seg det som er, samler det i kasser og drar videre.

Stian Sandset plukker grønne epler.- Det er en fordel å være veldig høy og ha veldig lange armer. Bra vi har med Stian i dag, sier arbeidslederen.

Etterspørselen etter Epleslang-mosten har nettopp tatt litt av. Akkurat nå selges den hos en Fair Trade-butikk i Storgata. Men etterspørselen er større enn produksjonen, forteller Dubrau. — Jeg kan ikke si noen navn, for vi forhandler, men det står mellom en søt, liten kafé på Grünerløkka og en gourmetrestaurant. Dilemmaet er at på gourmetrestauranten er marginene helt annerledes, men vi får ikke presentert budskapet, for flasken blir ikke med inn på bordet. De kommer bare med eplemost i et glass. Mens når du kommer inn i kafeen vil du se eplemosten med en gang, sier Dubrau.

- Er det en restaurant med Michelin-stjerne?

— Jeg kan ikke si noen ting, sier Dubrau, som tror hun heller mot kafeen som kan promotere Epleslang-navnet. Men dersom de fortsetter å øke produksjonen neste år, slipper de sånne dilemmaer. Foreløpig har de 60 trær som de også kan høste neste år. Men de legger ut lapper og ringer på dører og får stadig flere trær å plukke.

— De som ikke smaker så godt, blir gode saftepler. Og de blir bedre jo lenger de får henge på treet, sier Dubrau.

Camilla Asbjørnsen, Karin Hovland og Stian Sandset lemper epler inn i bilen etter at tre trær er ferdigplukket.

Epleslang.no håper at det skal være mulig å bli en helårsbedrift. Da må de utvide til andre produkter enn eplemost, som eplekjeks eller kanskje til og med bier. Men foreløpig er arbeidet sesongbasert. De fikk ikke med seg Nav, derfor samarbeider de med de to bedriftene Fossheim og Nordpolen, som sysselsetter akkurat dem de er ute etter. Nordpolen industrier AS er en vekstbedrift, det betyr at de ansatte har spesielle behov, men skal få muligheten til å komme i arbeid. Det synes arbeidsleder fra Nordpolen, Henning Larsen, passer fint.— Det er bra å være ute og få rørt på seg. Det blir ikke så mye stillesitting her, og så er det et bra tiltak som passer bra for oss, vi har en miljøprofil selv, sier Henning Larsen.

Økonomisk sett går det rundt. Den største utgiften er lønnen til de ansatte. Selv om de har hatt noen epleplukkere som bare gjorde det for gleden over arbeidet. Blant annet en bankansatt mann.

— Noen dager er ikke så effektive, men jeg har aldri vært så glad etter jobb som nå, sier Dubrau.

Sånn tenker Camilla Asbjørnsen fra Nordpolen bedrifter også, når hun er ferdig for dagen.

— Da tenker jeg at det var gøy, sier Asbjørnsen.

Eplene blir presset og tappet på flasker og pappkartonger. Camilla Asbjørnsen prøvesmaker.