Samler alle #metoo-oppropene til markering i Oslo

Ett år etter marsjene som startet som en reaksjon mot Donald Trumps kvinnesyn, har mye skjedd.

Slik så det ut da «Women’s March» ble arrangert i Oslo i fjor.
  • Caroline Enge

I dagene etter at Donald Trump ble innsatt som president i januar i fjor, tok tusenvis av kvinner til gatene i protest.

«Women’s March» ble raskt et globalt fenomen. Seks millioner mennesker deltok i de 650 marsjene for inkludering og mangfold.

På ettårsdagen for markeringene marsjerer de igjen.

– Jeg hadde aldri deltatt i en demonstrasjon før og måtte få hjelp av sønnen min til å lage Facebook-arrangementet, forteller Brit-Agnes Sværi, som tok initiativ til de norske kvinnemarsjene.

Sammen med syv andre kvinner koordinerte hun den internasjonale delen av bevegelsen via Skype.

– Alle hadde hørt retorikken om å «grab women by the pussy». Men dette handler om mer enn en amerikansk president, det handler om hva slags samfunn vi vil ha. Derfor ville vi prøve å få til en marsj i Norge, sier Sværi.

Brit-Agnes Sværi, leder for «Women’s March Norway»

Ett år senere har #metoo-bevegelsen utfordret holdninger og kastet ledere. Nå stiller alle oppropene mot trakassering i ulike bransjer seg bak arrangementet i Oslo søndag. Budskapet handler om å se fremover.

– #Metoo har gjort at flere tør å si ifra. Vi kjenner på et samhold, og det er lettere å mobilisere i år. Samtidig ser vi at i mange land går utviklingen i feil retning, og vi har fortsatt langt igjen, sier Sværi.

Les også

Menn i fagbevegelsen med #metoo-opprop

– Vanlige menn må si fra

Eirik Husby Sæther er en av mennene som skal bidra. Han har blant annet skrevet bok om pornokultur og engasjert seg i #metoo gjennom kronikker og dikt.

I jobben som politietterforsker har han kommet tett på overgrepssaker.

– Det er ofte så lite synlig. Vi vet ikke hvor store mørketallene er, men det er ikke uvanlig at de som anmelder voldtekt, har opplevd det før.

Han håper å se flere menn på søndagens arrangement.

– #Metoo handler egentlig om vanlig folkeskikk, det er ikke noe menn må føle seg truet av. Samtidig er det nok personer som gjør dårlige ting, til at de fleste kvinner har opplevd noe. Derfor må også vi vanlige menn si ifra, sier Sæther.

Eirik Husby Sæther er politietterforsker og forfatter.
Les også

Forfatter og politimann Eirik Husby Sæther: – Mange gutter tror det er helt vanlig at jenter fantaserer om voldtekt

Ikke et eget #metoo for minoriteter

To av «de skamløse jentene», Nancy Herz og Sofia Srour, er også blant dem som skal holde appeller. De er opptatt av at #metoo angår alle, uansett hvilken bakgrunn de har.

– Vi vil vise solidaritet med alle som er opptatt av likestilling og menneskerettigheter, og vise at vi lytter til dem som tør å dele sine historier. Jeg har ofte blitt spurt hvordan #metoo er for minoritetskvinner. Vi opplever jo det samme som alle andre, men kan oppleve andre typer diskriminering i tillegg, sier Nancy Herz.

Nancy Herz og Sofia Srour i «de skamløse jentene».

Hun håper mange på deres alder også vil delta i markeringen.

– Unge mennesker er samfunnsengasjerte. Selv om likestilling og kvinnekamp kanskje ikke oppleves like relevant for tenåringer i dag, vet vi jo at de også kommer til å bli berørt av det i fremtiden, sier Herz.

Les også

Heia de skamløse! | Abid Q. Raja

– Ikke et nytt 8. mars

Det er likevel ikke sikkert at dette blir en årlig tradisjon.

– Egentlig håper vi jo det ikke er behov for det. Men mange av dem som var med i fjor, hadde en forventning om at vi skulle gjøre noe igjen, sier Brit-Agnes Sværi.

– Det er ikke lenge til 8. mars, kan ikke dette ta litt av oppmerksomheten fra den tradisjonelle markeringen?

– Vi ønsker ikke å konkurrere med 8. mars og var også med på å arrangere toget i fjor. Det trenger ikke være enten eller. Vi ønsker å ha et bredere omfang og kjempe for rettigheter mer generelt, men målet er det samme, sier Sværi.

Mange brukte rosa luer i fjorårets kvinnemarsjer.

Uten rosa luer

Mange av deltagerne i fjor brukte rosa «katteluer» for å markere motstand mot Donald Trumps utsagn om å «grab them by the pussy».

– I fjor holdt vi litt lav profil når det gjaldt luene, fordi vi var redd det typisk kunne blitt noe å bruke i hersketeknikker av typen «så søtt, noen jenter har laget hjemmestrikkede luer og skal ut og marsjere». Så vi oppfordret ikke spesielt til det, men det er bare positivt om noen tar frem luene igjen, sier Sværi.